| Tittel: | Personality disorders in adolescent outpatients : a cross-sectional study of prevalence, comorbidity and quality of life | | Signatur: | Elektronisk dokument | | Ansvar: | Hans Ole Korsgaard | | Forfatter: | Korsgaard, Hans Ole  | | Materialtype: | Elektronisk dokument | | Utgitt: | Oslo : Faculty of Medicine, University of Oslo, 2017 | | Omfang: | 107 s. | | ISBN/ISSN: | 978-82-8333-336-7 | | Emneord: | Diagnostikk / Epidemiologi / Kartlegginger / Kjønnsforskjeller / Livskvalitet / Personlighetsforstyrrelser / Poliklinikker / Psykiatriske pasienter / Psykisk helsevern / Psykiske lidelser / ROP-lidelser / Rusmiddelmisbruk / Tidlig intervensjon / Ungdom | | Stikkord: | BUP | | Note: | Doktorgradsavhandling.
The Nic Waal Institute, Lovisenberg Diakonale
Hospital, Oslo, Norway
Institute of Clinical Medicine, Faculty of Medicine,
University of Oslo | | Innhold: | Sammendrag
I en toårsperiode ble alle ungdommer henvist til den barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikken Nic Waals Institutt i Oslo tilbudt å delta i et forskningsprosjekt, som gikk ut på å kartlegge forekomsten av personlighetsforstyrrelser og bl.a. ADHD og ruslidelser. Videre ønsket vi å se på forholdet mellom personlighetsforstyrrelser og livskvalitet, noe som ikke tidligere var beskrevet hos ungdom. 153 ungdommer ble med i studien.
Jentene i studien viste seg å være generelt sykere enn guttene, med en høyere forekomst av både personlighetsforstyrrelser og andre lidelser. 21,6 prosent av ungdommene hadde minst én personlighetsforstyrrelse. Personlighetsforstyrrelsene samvarierte med opplevd livskvalitet på samme måte som hos voksne. Det tilsier at det kan være spesielt viktig å kartlegge livskvaliteten når personlighetsproblematikk hos ungdom utredes. Forholdet mellom personlighetsforstyrrelser og rus var uavhengig av kjønn, alder og andre lidelser. Det antyder at det å ha en personlighetsforstyrrelse kan være en selvstendig risikofaktor for å utvikle en ruslidelse i ungdomstiden.
Nyere kunnskap om personlighetsforstyrrelser tilsier at det er mulig å diagnostisere disse tilstandene også hos de sykeste pasientene i barne- og ungdomspsykiatrien. Det kan bidra til at det gis riktig dimensjonert hjelp til unge mennesker som ofte er i behov av langvarig oppfølging. Tidlig diagnostikk er også viktig for å få en god overgang til voksenpsykiatrien. Det kan bidra til å gi pårørende realistiske forventninger til sykdomsforløpet, slik at de lettere kan gi pasienten støtte over tid. Særlig viktig er det at hvis man kommer i gang tidligere med behandling, kan man forebygge utviklingen av alvorlige tilleggslidelser, som f.eks. angst, depresjon og rusmisbruk
| | Eier: | HELSTILS |
|
|