| Tittel: | Skadebildet i Norge : fordeling etter utvalgte temaområder | | Signatur: | Elektronisk dokument | | Ansvar: | Eyvind Ohm, Christian Madsen, Kari Alver | | Forfatter: | Ohm, Eyvind / Madsen, Christian / Alver, Kari | | Materialtype: | Elektronisk dokument | | Utgitt: | Oslo : Folkehelseinstituttet (FHI), 2019 | | Omfang: | 107 s. | | Emneord: | Dødsårsaker / Fallulykker / Helseregistre / Helsestatistikk / Hjemmeulykker / Skader / Spesialisthelsetjenester / Statistikk / Ulykker | | Note: | Norske sjukehus behandla til saman 280 000 ulykkesskadar i 2017. Folkehelseinstituttet har berekna at meir enn 90 000 av ulykkesskadane skjedde i bustader eller bustadområde. Rapporten slår fast at heimeulykker aukar kraftig med alder, særleg blant kvinner. Ein stor del av heimeulykkene blant dei eldste skuldast fall. Bustad og bustadområde er den vanlegaste skadestaden for alle aldersgrupper, med unntak av dei under 20 år. Fallskadar utgjer nesten halvparten av alle ulykkesdødsfall, og rundt halvparten av alle ulykkesskadar behandla i spesialisthelsetenesta. Særleg to grupper toppar behandlingsstatistikken: tenåringar som pådreg seg fallskadar i fritidsaktivitetar og i trening, og eldre som fell i eller ved bustaden. Fritidsulykker er også ein hyppig ulykkestype. Ulykkene skjer som oftast blant ungdom og unge vaksne, der det er ei klar overvekt av menn blant dei skadde. Skader og ulykker medfører store helsemessige og økonomiske utfordringer, både for den enkelte, men også for ulike sektorer i samfunnet. Blant bosatte i Norge blir 12 prosent av befolkningen behandlet for skader hvert år, og skader er en stor utfordring for folkehelsen. For å kunne forebygge omfanget av skader og ulykker er det viktig å kunne beskrive utviklingstrekk og egenskaper ved hendelsene. Det har gjennom flere år vært en nedgang i antall dødsulykker, men begrensninger i datagrunnlaget gjør det vanskelig å gi en tilsvarende oversikt over utviklingen av ikke-dødelige personskader. I denne rapporten sidestilles data fra sektorenes egne registre med offentlige helseregistre for å gi en bedre oversikt over de største temaområdene innen skadefeltet. Per i dag har de fleste registrene hver for seg mangelfull datakvalitet og underrapportering av detaljer rundt opplysninger om skader og ulykker er en utfordring. I fravær av et nasjonalt register med entydig statistikk over skadebildet, er det derfor nødvendig å sammenstille opplysninger på tvers av ulike datakilder.
| | Eier: | HELSTILS |
|
|