| Tittel: | Hazardous drinking and life satisfaction in Norwegian medical doctors. Individual and work-related predictors : a 15-year longitudinal and nationwide study | | Signatur: | 2019/56 | | Ansvar: | Javed Iqbal Mahmood | | Forfatter: | Mahmood, Javed Iqbal  | | Utgitt: | Oslo : University of Oslo. Faculty of Medicine. Department of Behavioural Sciences in Medicine, 2019 | | Omfang: | 122 s. | | Emneord: | Alkoholmisbruk / Arbeidsmiljø / Kollegastøtte / Leger / Legerollen / Livskvalitet / Mestring / Pasientsikkerhet / Risikofaktorer / Rusmiddelmisbruk / Stress | | Note: | Risikofylt drikking over tid øker risikoen for alkoholavhengighet. Mye tyder på en sammenheng mellom økt arbeidspress og redusert livstilfredshet blant leger. Denne studien tar sikte på å identifisere risikofaktorer, både individuelle og arbeidsrelaterte faktorer, knyttet til risikofylt drikking og livstilfredshet blant norske leger. Våre funn tyder på at det å drikke for å takle spenning og et lavt nivå av samvittighetsfullt (selvdisiplin/pålitelighet) personlighetstrekk var viktige risikofaktorer for risikofylt drikking.
Mannlige leger hadde høyere forekomst av risikofylt drikking enn kvinnelige leger. I tillegg viste det seg at psykiske plager (lett til moderat angst og depressive symptomer) og livstress hang sammen med risikofylt drikking.
Legenes arbeidsrelaterte stress viste ingen sammenheng med risikofylt drikking. Høyt arbeidsrelatert stress blant legen hang sammen med lavere livstilfredshet, spesielt var høye nivåer av jobb-hjem stress/konflikter og store opplevde arbeidskrav forbundet med lavere livstilfredshet. God kollegastøtte hang sammen med høyere livstilfredshet. Både risikofylt drikking og drikking for å takle spenning var uavhengig knyttet til lavere livstilfredshet. Høyere nivå av personlighetstrekket nevrotisisme og lav kollegastøtte predikerte redusert livstilfredshet over tid.
Økt bevissthet om vilkårene for og betydningen av legers livstilfredshet bør vektlegges på arbeidsplassen, både blant leger og deres arbeidsgivere. Det bør undersøkes videre hvordan legers livstilfredshet påvirker deres fungering og pasientarbeid. En viktig lærdom fra denne studien er at bruk av alkohol for å takle spenning kan være et problem for medisinstudenter og leger. Denne måten å takle stress på bør derfor drøftes når medisinstudenter og unge leger læres om generelle strategier for å takle stress. Medisinske studier bør også fremme kunnskap om rusproblemer og oppmuntre studentene til å ta i bruk sunne mestringsstrategier for å takle stress. | | Eier: | HELSTILS | | Eksemplar: | 1. (1 tilgjengelige) | | |
|
| 1.ex | Tilgjengelig | | HELSTILS | bibl | | 2019/56 | |
|
|