| Tittel: | Hip fractures in Norway – Inequity in treatment and outcomes | | Signatur: | Elektronisk dokument | | Ansvar: | Cato Kjærvik | | Forfatter: | Kjærvik, Cato  | | Materialtype: | Elektronisk dokument | | Utgitt: | Tromsø : UiT The Arctic University of Norway. Department of Community Medicine, 2022 | | Omfang: | 134 s. | | Emneord: | Avvikshåndtering / Dødelighet / Hoftebrudd / Kunnskapsbasert praksis / Operasjoner / Pasienter / Risikofaktorer / Spesialisthelsetjenester / Sykehus / Tjenestetilbud / Ulikheter / Ventetider | | Note: | Doktorgradsavhandling
Målet med forskningsprosjektet var å belyse variasjon i behandling og utfall etter hoftebrudd i Norge, kartlegge forklaringer på og konsekvensene av variasjon, vurdere risikofaktorer for død etter hoftebrudd og deres relative betydning. I tillegg ønsket man å vurdere overlevelsesmønsteret og estimere varigheten av overdødelighet etter hoftebrudd. Prosjektet var en observasjonsstudie basert på 41699 hoftebrudd registrert i Nasjonalt hoftebruddregister fra 2014 til 2018, koblet med data fra Norsk Pasientregister og Statistisk sentralbyrå. Det ble også gjennomført en kartlegging av tjenestetilbudet ved sykehus som behandler hoftebrudd. Studien viste variasjon mellom norske sykehus med hensyn til etterlevelse av kunnskapsbaserte retningslinjer for behandling av hoftebrudd og 54,9% av pasientene fikk behandling som anbefalt. Manglende etterlevelse var knyttet til forlenget ventetid og bruk av usementert protesestamme. Avvik fra retningslinjene gav pasientene økt dødelighet og økt reoperasjonsrate. En økende andel av pasientene fikk anbefalt behandling mot slutten av studieperioden. Gjennomsnittlig ventetid fra innleggelse til operasjon var 23 timer. Ventetiden var lengst for pasienter med høy komorbiditet, og i sykehus med stort volum. Forlenget ventetid økte dødelighet. Pasientfaktorer (komorbiditet, sosioøkonomi og bostatus), og systemfaktorer (sykehusvolum og tilgjengelighet av ortogeriatriske tjenester) påvirket dødeligheten. Ikke-modifiserbare risikofaktorer var sterkere assosiert til død enn modifiserbare. Overdødeligheten målt med Standardiserte Mortalitets Rater (SMR) etter hoftebrudd var høy de første månedene etter operasjonen, med en SMR på 3,53 etter ett år. SMR falt mest de første 18-24 månedene, men flatet ut på klart høyere (SMR 2.48) nivå enn referansepopulasjonen etter 6 år. Etterlevelse av kunnskapsbaserte retningslinjer for behandling av hoftebrudd varierte betydelig, med økende etterlevelse i studieperioden. Ventetiden til operasjon ble påvirket av både pasient- og systemfaktorer. Økt ventetid medførte økt dødelighet. Pasient-, sosioøkonomiske og helsesystemfaktorer bidrar til økt dødelighet etter hoftebrudd. Hoftebruddpasienter opplever en betydelig overdødelighet sammenliknet med en kontrollpopulasjon, spesielt første året etter skade og operasjon. | | Eier: | HELSTILS |
|
|