| Tittel: | Patient autonomy in advanced cancer : a video-based qualitative study of clinical communication in routine hospital visits | | Signatur: | Elektronisk dokument | | Ansvar: | Berit Hofset Larsen | | Forfatter: | Larsen, Berit Hofset  | | Materialtype: | Elektronisk dokument | | Utgitt: | Oslo : University of Oslo, Faculty of medicine, 2023 | | Omfang: | 149 s. | | Emneord: | Helsepersonell-pasientrelasjoner / Kommunikasjon / Konsultasjoner / Kreft / Kreftomsorgen / Kreftopererte / Medisinsk etikk / Mestring / Pasienter / Personsentrert omsorg / Pårørende / Selvbestemmelse / Videokonsultasjoner | | Note: | Doktorgradsavhandling
Pasientautonomi ved alvorlig kreftsykdom. En kvalitativ studie av kommunikasjon i polikliniske konsultasjoner.
Alvorlig kreftsykdom utgjør en eksistensiell trussel mot alle sider av tilværelsen og kan føre til lidelse, usikkerhet og tap av kontroll i eget liv. Autonomi betyr selvstyre. Respekt for pasientens autonomi er et sentralt etisk prinsipp i helsetjenesten og forstås ofte som retten til frie og informerte valg.
For å forstå mer om hvordan pasientautonomi best kan styrkes ved alvorlig kreftsykdom, har Berit Hofset Larsen og medarbeidere analysert kommunikasjonen i polikliniske konsultasjoner ved å studere videoopptak.
Basert på funnene argumenterer Hofset Larsen for at dagens snevre fokus på medisinske beslutninger kan være utilstrekkelig da det ikke tar hensyn til at personer er sårbare, avhengige og relasjonelle. Hun tar til orde for en bredere og dypere forståelse av autonomi som passer bedre til den komplekse virkeligheten ved alvorlig kreftsykdom.
Det studien fant var at nesten alle pasientene uttrykte eksistensielle bekymringer, men at de formidlet dem på en nølende, subtil og indirekte måte, ofte skjult i medisinske spørsmål. Dette kan tyde på at pasienter er usikre på om de kan ta opp slike bekymringer med legen. Legene syntes ikke å oppfatte de eksistensielle bekymringene og svarte med å gi mer medisinsk informasjon, noe som resulterte i at de eksistensielle problemene ikke ble tematisert. De fleste pasientene hadde med seg en pårørende i konsultasjonen, en de levde sammen og som delte utfordringene med alvorlig sykdom. Legene tok vennlig imot de pårørende, men forholdt seg ofte til dem som en "supporter på sidelinjen" i stedet for å henvende seg til paret som et team. Når pårørende tok ordet, bidro de til bedre kommunikasjon og til å sikre viktig informasjon om pasienten og familien som ellers ville ha manglet.
Denne avhandlingen kan informere diskusjonen om hvordan leger kan ha en rolle i å møte eksistensielle bekymringer og gjenopprette autonomi ved å skreddersy informasjon og personsentrert omsorg til den enkelte og ved å involvere pårørende.
| | Eier: | HELSTILS |
|
|