| Tittel: | Decision-making in Norwegian child welfare services – The impact of case characteristics on decision-making from referral to concluded investigation | | Signatur: | Elektronisk dokument | | Ansvar: | Kirsten Buck Rustad | | Forfatter: | Rustad, Kirsten Buck  | | Materialtype: | Elektronisk dokument | | Utgitt: | S.l. : RKBU Nord, 2023 | | Omfang: | 166 s. | | Emneord: | Barnevern / Bekymringsmelding / Beslutningsprosesser / Hjelpetiltak / Undersøkelser i barnevernet | | Note: | Doktorgradsavhandling
Avhandlingen utforsker hvordan saksfaktorer påvirker beslutninger i det norske barnevernet. Beslutningene som ble studert var: i) når bekymringsmeldingen går videre til undersøkelse, ii) hvor stort omfang undersøkelsen har og iii) henleggelse av saker hvor familien ikke ønsker tiltak fra barnevernet. Tidligere forskning har vist at saksgang og beslutninger varierer mellom ulike kontorer. Det er ukjent i hvor stor grad beslutningene påvirkes av saksfaktorer. Det finnes ikke forskning på undersøkelser som henlegges på grunn av at familien ikke ønsker hjelp. Utvalget besto av 1365 barnevernssaker fra 16 barnevernskontorer. Sakene var tilfeldig utvalgt fra bekymringsmeldinger i perioden 2015-2017. Logistisk regresjon ble anvendt for å identifisere prediktorer for de ulike beslutningene. Saksfaktorene som ble undersøkt var bekymringstema i meldingene og beskrivelser av familien. I tillegg ble kjennetegn ved meldingen og undersøkelsen inkludert. Analysen viste at bekymringer om vold/seksuelle overgrep, vold i hjemmet, familiens økonomi/arbeidsforhold var assosiert med åpning av undersøkelse. To foreldre i familien kontra en forelder senket terskelen for at meldingen gikk til undersøkelse, mens tidligere registrerte meldinger økte terskelen. Det var stor variasjon i omfanget av undersøkelsene. De vanligste aktivitetene i en undersøkelse var møter med foreldre og besøk i hjemmet. Bekymringer om vold/overgrep, yngre barn og barn med relasjonsproblemer var assosiert med mange aktiviteter i undersøkelsen. Bekymring om manglende oppmøte ved helse-/pedagogiske tjenester for barnet økte sannsynligheten for færre gjennomførte aktiviteter. Meldinger fra politiet, manglende oppmøte på helse/pedagogiske tjenester for barn, og familier med to foreldre kontra en foreldre var assosiert med at familien ikke ønsket å motta tiltak. Disse variablene har til felles at de representerer saker hvor samarbeid mellom familien og barnevernet kan være utfordrende. Avhandlingen bidrar til en økt forståelse for arbeidet som gjøres i de innledende fasene i en barnevernssak, i tillegg til å vise at familiens deltagelse påvirker barnevernets undersøkelser og beslutninger. | | Eier: | HELSTILS |
|
|