| Tittel: | Mental health, work, welfare and vocational rehabilitation : a comprehensive study of young adults in the Norwegian welfare state | | Signatur: | Elektronisk dokument | | Ansvar: | Sina Marion Wittlund | | Forfatter: | Wittlund, Sina Marion  | | Materialtype: | Elektronisk dokument | | Utgitt: | Tromsø : UIT Norges arktiske universitet, 2024 | | Omfang: | 1 b. | | Emneord: | Arbeidsavklaringspenger / Arbeidsevne / Arbeidsliv / Arbeidsmarked / Arbeidstiltak / Individuell jobbstøtte (IPS) / Psykiatriske pasienter / Psykisk helse / Psykiske lidelser / Rehabilitering / Sysselsetting / Trygd / Tverrfaglig samarbeid / Uførepensjon / Ungdom / Velferdstjenester | | Note: | Doktorgradsavhandling. | | Innhold: | Bakgrunn: Norge, som er kjent for sine gode og omfattende velferdsordninger, har et paradoks i forhold til unge voksne i yrkesaktiv alder - lav arbeidsledighet, men økende helserelatert trygdeavhengighet, hovedsakelig forårsaket av psykiske helseproblemer. Studien min utforsker forholdet mellom det norske velferdssystemet, unge voksnes avhengighet av helserelaterte trygdeytelser, sosiale helsedeterminanter, psykisk helse, arbeidsmarkedsdeltakelse og yrkesrettet rehabilitering, spesielt Individuell Jobbstøtte (IPS) blant unge voksne i Norge. I studien reflekteres tre tiår med økonomiske endringer, konsekvenser av en velferdsreform og samfunnsnivå-effekten av implementering av IPS.
Mål: Det overordnede målet er å analysere de ulike faktorene som påvirker unge voksnes overganger til helserelatert trygdeavhengighet, effekten av en stor velferdsreform på bruk av helserelaterte trygdeytelser, og den samfunnsmessige effekten av IPS-tilnærmingen. Jeg vil bidra til en dypere forståelse av livsløpet som fører til at unge voksne blir avhengige av helserelaterte trygdeytelser, og mulige tiltak for å motvirke dette. Målet er å bidra til utvikling av politikk og praksis for bedre å imøtekomme behovene til unge voksne i den norske velferdsstaten.
Metode: Jeg benyttet norske registerdata til å gjennomføre longitudinelle, komparative analyser på tvers av flere kohorter. Sekvens- og klyngeanalyser identifiserer typiske uføretrygd- og helserelaterte rehabiliteringsforløp blant unge voksne i Norge. En forskjell-i-forskjell-metode estimerer den kausale effekten av IPS-implementering på sysselsettingsutfall blant denne gruppen.
Hovedfunn: De fleste unge voksne som mottar helserelaterte trygdeytelser har svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Etter velferdsreformen har det vært en betydelig økning i langvarig helserelatert trygdeavhengighet. Implementeringen av IPS hadde en signifikant positiv effekt på sysselsettingsutfallene (økte antall arbeidsdager per år) blant unge voksne på den helserelaterte rehabiliteringsytelsen, arbeidsavklaringspenger.
Konklusjon(er): Dagens norske politikk ivaretar ikke behovene til unge voksne med svak arbeidsmarkedstilknytning og psykiske helseproblemer. Det er behov for en omlegging av politikken i retning av tverrsektorielt samarbeid som integrerer individtilpassede arbeidsrettet tiltak som IPS. | | Eier: | HELSTILS |
|
|