| Tittel: | Enslige mindreårige flyktninger 1996–2022 : demografi, utdanning, arbeid og inntekt | | Signatur: | Elektronisk dokument | | Materialtype: | Elektronisk dokument | | Utgitt: | Oslo : Statistisk sentralbyrå, 2024 | | Omfang: | 108 s. | | Emneord: | Arbeid / Demografi / Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) / Inntekter / Statistikk / Utdanning | | Note: | Enslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge på dette grunnlaget.
Fra 1996 til og med 2022 har 10 940 personer fått opphold i Norge og blitt bosatt i en kommune som enslige mindreårige flyktninger. Av disse var 10 173 fortsatt bosatt ved inngangen til 2023.
Enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan er den klart største gruppen med en andel på 45 prosent. Deretter kommer de med bakgrunn fra Eritrea (14 prosent), Somalia (10 prosent) og Syria (7 prosent) som de største gruppene. I 2022 ble det bosatt i underkant av 400 enslige mindreårige flyktninger fra Ukraina som er gitt midlertidig kollektiv beskyttelse. Ukrainere var den største gruppen bosatte det året.
Enslige mindreårige flyktninger som kommer til Norge bosettes i utgangspunktet forholdsvis desentralisert, og i alt 263 av landets kommuner har bosatt enslige mindreårige flyktninger i årene 1996-2022. Mange av dem flytter imidlertid på seg de første årene etter bosetting, og ved utgangen av 2022 hadde om lag halvparten av flyktningene flyttet fra sin opprinnelige bosettingskommune. Det er klart flest som flytter fra de minste kommunene, og mange drar etter hvert til Oslo og de andre store byene. I 2022 bodde en av fem i Oslo, mens under 7 prosent ble opprinnelig bosatt der. | | Eier: | HELSTILS |
|
|