| Tittel: | Dokumentenes kraft : tilsynsrapporter som verktøy i planlagt endring | | Signatur: | Elektronisk dokument | | Ansvar: | Siri Bækkevold | | Forfatter: | Bækkevold, Siri  | | Materialtype: | Elektronisk dokument | | Utgitt: | Borre : Universitetet i Sørøst-Norge, 2024 | | Omfang: | 76 s. | | Emneord: | Dokumentanalyse / Effekter av tilsyn / Egeninitierte tilsyn / Endringer / Kvalitetsforbedring / Kvalitetsutvikling / Ledelse / Læring / Metoder / Statsforvalteren / Systemrevisjon / Tekstanalyse / Tilsynsmetoder / Tilsynsobjekter | | Note: | Mastergradsavhandling. Master i innovasjon og ledelse/ML-OPP5003 | | Innhold: | Dette er en studie der jeg har gjennomgått rapporter fra statsforvalternes egenutviklede tilsyn, der tilsynet konkluderer med lovbrudd. Tilsynene er såkalt planlagte, forebyggende tilsyn gjennomført med systemrevisjon som metode, og hører til under Helsetilsynets faglige ansvarsområder. I oppgaven har jeg vurdert at tilsyn kan sees som planlagt endring, og legger derfor det til grunn for valg av teori. Oppgavens problemstilling er: Hvordan kan utformingen av tilsynsrapporter forstås i lys av prinsipper for planlagt endring? Den overordnede problemstillingen blir belyst gjennom to forskningsspørsmål: * Hvilke tekstlige trekk inneholder rapportene? * Hvordan er rapportene utformet for å kunne være et endringsverktøy for ledere etter tilsyn? For å finne svar på spørsmålene har jeg brukt praksisorientert dokumentanalyse som metode (Asdal & Reinertsen, 2022). Det metodiske grepet analyse av dokumentverktøy, med elementer fra analyse av dokumenttekst, ble brukt som inngang til å vurdere empirien. Funnene ble deretter sortert og presentert tematisk under tre hovedoverskrifter, basert på hva som var de tydeligste karaktertrekkene ved rapportene. Det første temaet er rapportenes autoritære karakter. Analysen av empirien viste at rapportene har en viss autoritær form og karakter, og at dette er i tråd med hva man kan forvente av sjangeren. Det andre temaet er knyttet til at rapportene forklarer og synliggjør. Gjennomgangen kan tyde på at rapportene kan tjene to formål. Det ene er behovet for å følge normene for god forvaltningsskikk ved å være etterrettelig og riktig, og gjennom det inngi tillit og legitimitet. Det andre er å forklare og synliggjøre for organisasjonen, eller samfunnet, hva det er som ligger bak de konklusjonene som tilsynsmyndigheten treffer. Det tredje temaet er knyttet til at rapportene kommuniserer forventninger om endring. Empirien viser at det blir kommunisert at det er forventninger om endring etter tilsynet, men at det er variasjon i hvor detaljert det er beskrevet i rapportene. Det er også varierende hvor tydelig det er om tilsynsmyndigheten henvender seg til ledelsen eller om de kun retter forventningene til organisasjonen, og til hvilke forventninger det er til oppfølging etter det har gått en tid, for å se om endringene faktisk fungerer. Teorien er valgt ut fra at jeg i oppgaven har definert tilsyn som planlagt endring, og det er Jacobsens (2018) framstilling av faser i en planlagt endringsprosess som er utgangspunktet for diskusjonen. Diskusjonen belyser sammenhengen mellom planlagt endring og hvordan tilsynsrapportene kan være et verktøy i prosessen, gjennom fasene 1) diagnose, 2) mål, 3) plan, 4) implementering og 5) evaluering. Svaret på oppgavens problemstilling om hvordan utformingen av tilsynsrapporter kan forstås i lys av prinsipper for planlagt endring, er at rapportene i nokså stor grad kan sees på som et endringsverktøy - men at de kan synes å ha ulik kraft som verktøy i de ulike fasene i en endringsprosess. Rapportene viser karaktertrekk som verktøy spesielt tydelig i den første fasen («diagnose»), der de gjennom sin form kan ha forutsetninger for å bidra til forståelse og meningsskaping, og dermed berede grunnen for endringen som må skje. Også i siste fase (evaluering) har rapportene trekk som gjør at de kan fungere som endringsverktøy, men her er det større variasjon. Det at tilsynsmyndigheten virker delvis er avkoblet prosessens gjennomføringsfaser (der mål, tiltak og implementering overlates til virksomheten) kan gjøre det utfordrende for tilsynsmyndigheten å være presis nok på hva man skal forvente av virksomhetene. Min vurdering er at tilsynsmyndigheten i større grad kan ha forutsetninger for å bidra til endring dersom de inntok en tydeligere rolle også i gjennomføringsfasene, enten ved å justere rapportene slik at de tydelig kommuniserer mål og forventningene til gjennomføring, eller gjennom andre virkemidler som opplæring og veiledning. | | Eier: | HELSTILS |
|
|