| Note: | En ny OECD-rapport viser at alle de nordiske landene tar i bruk kunstig intelligens i arbeidsformidlingen, men i ulik takt og med forskjellige strategier. Samtidig pågår det omfattende reformer i fire av fem land.
En OECD-rapport undersøker hvordan digitalisering og kunstig intelligens (KI) tas i bruk i offentlig arbeidsformidling i Norden, og hvilke strategier landene velger for å modernisere offentlige arbeidsmarkedstjenester.
Eksempelet «Frida i førstelinjetjenesten»:
Allerede i 2018 ble norske NAVs chatbot Frida introdusert for publikum. Hun ble innført for å ta unna henvendelser på foreldrepengeområdet. Siden har dette videreutviklet seg.
Frida er en del av NAV sin førstelinjetjeneste og kan gi svar på generelle spørsmål om NAV sine tjenester og ytelser.
Frida har vist seg å være en effektiv og viktig ressurs for NAV. Hun tar unna samtaler som tilsvarer om lag 70-80 veiledere per dag i NAV Kontaktsenter. Under koronapandemien besvarte hun 270 000 henvendelser i løpet av de første ukene, ifølge en artikkel i NEMU, NAVs eget magasin.
Brukere forteller at de oftest får svar fra Frida på det de lurte på, men fortsatt understrekes viktigheten av å snakke ansikt-til-ansikt når det handler om mer enn enkelte ting.
OECD-rapporten anbefaler at de nordiske landene:
- Utvikler dedikerte KI-strategier for arbeidsformidling, med klare mål for bruk og etiske prinsipper.
- Etablerer systematiske evalueringsmetoder for å overvåke effekten av digitale løsninger.
- Fremmer hybride tjenestemodeller, der KI støtter saksbehandlingen, men hvor personlig oppfølging fortsatt er tilgjengelig for dem som trenger det. |