| Tittel: | Long-term change in adolescents treated for deliberate self-harm and borderline features: Exploring the role of emotion dysregulation | | Signatur: | Elektronisk dokument | | Ansvar: | Iselin Solerød Dibaj | | Forfatter: | Dibaj, Iselin Solerød  | | Materialtype: | Elektronisk dokument | | Utgitt: | Oslo : University of Oslo. National Centre for Suicide Research and Prevention, 2025 | | Omfang: | 158 s. | | Emneord: | Behandlingstilbud / Langtidsbehandling / Livskvalitet / Psykiske lidelser / Selvmord / Selvmordsforsøk / Selvskading / Ungdom / Voksne | | Note: | Doktorgradsavhandling.
Langtidseffekten av behandling av selvskading hos ungdom – hvordan går det i voksenlivet?
Selvskading er et økende problem blant ungdom. Det er bekymringsfullt i seg selv, men er også knyttet til økt selvmordsrisiko og større psykiske plager i voksen alder. Nettopp derfor er det viktig å komme tidlig på banen med effektiv behandling.
I sin avhandling Long-term change in adolescents treated for deliberate self-harm and borderline features: Exploring the role of emotion dysregulation har Iselin Solerød Dibaj og medarbeidere undersøkt hvordan det går med voksne som mottok spesialisert behandling for selvskading i ungdomstiden. Halvparten av deltagerne fikk ordinær behandling, mens den andre halvparten mottok det som da var en ny behandling.
De fant at ungdommene som mottok den spesialiserte behandlingen hadde mindre selvmordstanker som voksne, og at det virket som om de brukte mestringsstrategier mer effektivt når de hadde vanskelige følelser.
De fant at også ungdommene som hadde sluttet med selvskading ett år etter behandlingen også var bedre i stand til å håndtere vanskelige følelser når de var i slutten av 20-årene.
Dette betyr at effektiv behandling av selvskading faktisk kan ha langsiktige konsekvenser utover effekten på selvskadingen i seg selv. Vi tror dette handler om at det å tidlig lære andre måter å håndtere vanskelige følelser på kan ha positive ringvirkninger. Ofte handler selvskading og selvmordsforsøk om at man ikke har andre måter å håndtere sterke og vanskelige følelser på, eller at man føler at livet ikke er verdt å leve.
Behandlingen deltagerne fikk i ungdomstiden handlet nettopp om å lære nye måter å regulere følelser på, samt å bygge seg et meningsfylt liv.
Dette var den første studien som har fulgt opp ungdommer behandlet for selvskading systematisk etter at de ble voksne. Noen oppløftende resultater fra studien er at 90 % av alle ungdommene hadde sluttet med selvskading i voksen alder, få hadde forsøkt å ta sitt eget liv og de fleste var i studier eller jobb. | | Eier: | HELSTILS |
|
|