| Tittel: | At home - till death do us part : a qualitative study of couples’ and bereaved spouses’ experiences of home death | | Signatur: | Elektronisk dokument | | Ansvar: | Eva Margareta Aurén-Møkleby | | Forfatter: | Aurén-Møkleby, Eva Margareta  | | Materialtype: | Elektronisk dokument | | Utgitt: | Oslo : Universitetet i Oslo. Avdeling for folkehelsevitenskap og tverrfaglig helsevitenskap, 2025 | | Omfang: | 192 s. | | Emneord: | Døden / Familieomsorg / Helse- og omsorgstjenester / Innleggelser / Intervjuundersøkelser / Kvalitative undersøkelser | | Stikkord: | Hjemmedød | | Note: | Doktorgradsavhandling
Mange alvorlig syke ønsker å dø hjemme. Likevel dør de fleste i Norge på sykehjem eller sykehus. Å bo sammen med en partner er en viktig forutsetning for hjemmedød, men selv da er det ikke alltid mulig. Hvorfor er det slik?
I denne doktorgradsstudien har vi, gjennom kvalitative intervjuer med par der én er alvorlig kreftsyk, samt intervjuer med etterlatte ektefeller, undersøkt hvordan ønsket om å dø hjemme blir snakket om og håndtert.
Vi fant at det å være hjemme i livets sluttfase og dø hjemme er et felles prosjekt. Samtidig må det være rom for den enkeltes behov og grenser. Det er avgjørende at både den syke og partneren føler seg trygge hjemme. Tryggheten skapes gjennom det nære og hverdagslige – i handlinger og rutiner som gir en følelse av kontroll i en utfordrende tid, samt god tilrettelegging av helsetjenester i hjemmet.
Parene forhandlet og revurderte jevnlig ønsket om hjemmedød opp mot muligheten til å håndtere situasjonen og opplevelsen av trygghet. Forhandlingene var preget av gjensidig omsorg, men også av usikkerhet og praktiske hensyn. Hjemmet kan være et fristed for den syke, og for mange par innebar det å leve tett på døden også en ny form for nærhet og tilstedeværelse.
Avhandlingen utfordrer samtidens ideal om åpenhet om døden, og viser hvordan forventninger om “den gode død” kan kollidere med realiteter. Ikke alle vil eller kan snakke om alvorlig sykdom og død. Selv om den syke døde på helseinstitusjon, opplevde de etterlatte at innleggelse var til det beste for alle. Dette handler ikke om å mislykkes i å realisere hjemmedød, men om å finne løsninger som ivaretar alle involverte. Studien gir ny innsikt i hvordan par lever og dør sammen, og kan bidra til bedre forståelse og tilrettelegging for hjemmedød i praksis. | | Eier: | HELSTILS |
|
|