| Tittel: | Fra konsensus til konflikt : En studie av samordningsprosessen mellom SAS og Braathens i perioden 2001-2002 | | Ansvar: | Frode Åsheim | | Forfatter: | Åsheim, Frode  | | Materialtype: | Hovedoppgave | | Signatur: | Digital PDF | | Utgitt: | Oslo : F. Åsheim, 2004 | | Omfang: | 145 s. - ill. | | Klassenummer: | 302.35 | | Emneord: | Braathens / Hovedoppgave / Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi / Luftfart / Samfunnsøkonomi / SAS / SAS Braathens / Sivil luftfart / Universitetet i Oslo | | Geografiske emneord: | Norge | | Note: | Hovedoppgave i sosiologi - Universitetet i Oslo, 2004
Oppgaven ligger kun som nedlastbar PDF på høyre side. | | Innhold: | ----------------------------------------------------------------------------------------------------
Sammendrag:
Denne oppgaven tar for seg samordningsprosessen mellom SAS og Braathens, som fant sted i 2001/2002. I dag (2004) er SAS’ norske del av virksomheten og Braathens ett selskap. Det nye selskapet går under navnet og varemerket SAS Braathens. Den samordningen som ligger til grunn for oppgaven henspiller på den prosessen som fant sted da SAS kjøpte Braathens. Da var Braathens fremdeles tiltenkt en rolle som et selvstendig datterselskap innad i SAS-gruppen. Min hovedmålsetting har vært å gi en beskrivelse og fortolkning av denne samordningsprosessen, med fokus på den oppkjøpte part.
Prosessen blir delt inn i tre faser, henholdsvis tilpasnings-, utformings- og konsekvensfasen. I alle disse tre fasene følges de to aktørene ledelse og fagforeninger i Braathens. Det anlegges tre perspektiver for å sikre en beskrivelse som både er detaljrik og fortolkende. Disse er henholdsvis et rasjonalitets-, meningskamp- og kontekstperspektiv. De to første er teoretiske perspektiver som i tråd med oppgavens metodologiske forankring skal fungere som analytiske rammer. Disse skal gi økt forklaringskraft rundt de forhold som tas opp i de detaljrike beskrivelsene. Det siste perspektivet er metodologisk og anvendes for å diskutere de vanskeligheter som følger med å studere et samtidscase, der man intervjuer involverte aktører så tidsmessig tett på det som studeres.
Oppgaven baserer seg på flere datakilder, der de 27 intervjuene jeg har gjort er viktigst. Feltarbeid på Braathens hovedkontor på Fornebu (ni måneder) var en annen viktig datakilde. Oppgaven hviler på et bredt spekter av data, noe som henger sammen med at jeg skrev en rapport om nedbemanningsprosessene i Braathens før hovedfagsoppgaven.
Det mest fremtredende trekket ved samordningsprosessen mellom SAS og Braathens er hvordan utviklingen gikk fra konsensus til konflikt. Dette er tilfellet mellom ledelse og fagforeninger internt i Braathens, men også opp mot SAS. Den første fasen, tilpasningsfasen, bar preg av at aktørene forsøkte å tilpasse seg den situasjonen de befant seg i da oppkjøpsavtalen var på plass. Da var det fremdeles muligheter for at SAS kunne trekke seg. Fagforeningene og ledelsen samarbeidet tett i denne fasen. Den alvorlige økonomiske situasjonen selskapet var i, og mangelen på alternativer, gjorde at et SAS-oppkjøp ble tatt godt i mot. Situasjonen forenklet nedbemanningen Braathens gjennomførte i fasen. Enighet om kriteriene for hvem som skulle rammes ved overtalligheten, bidro også til en relativt problemfri nedjustering. Den andre fasen, utformingsfasen, startet med at SAS initierte et samordningsprosjekt som ble kalt BU.SK.-prosjektet. Prosjektet besto av flere grupper, der en av disse skulle ta for seg samordningen av selskapenes bakketjeneste. Denne prosjektgruppen ble preget av sterk uenighet og stoppet etter hvert helt opp. Braathens-representantene er splittet i synet om en slik utvikling var planlagt eller ikke. Flere mener arbeidet med forslaget som til slutt ble besluttet, ikke ble gjort på en måte man oppfattet som rettferdig. Braathens’ bakketjeneste ble outsourcet til det SAS-eide SGS. En slik løsning medførte at så godt som all overtalligheten ved oppkjøpet måtte tas ut i Braathens. Den ble ikke fordelt mellom selskapene. Enkelte forklarer utfallet med selskapenes ulike bedriftskulturer.
Outsourcingsforslaget stilte Braathens-ledelsen i en vanskelig situasjon. De valgte å fronte den upopulære avgjørelsen og mistet mye av det gode samarbeidsklimaet med fagforeningene på det. Valgmulighetene og vurderingene som ble gjort i denne forbindelse, blir diskutert i oppgaven. I samordningsprosessens siste fase var avgjørelsen som rammet de bakkeansatte i Braathens en realitet. Selskapet slet med interne problemer som lav troverdighet i interninformasjonen, lojalitetskonflikter blant mellomledere og en voksende avstand mellom den lokale og sentrale delen av organisasjonen. De Braathens-tillitsvalgte bestemte seg for å saksøke egen ledelse og den nye eieren. I frykt for å ikke ta klar nok avstand fra den utviklingen saken tok, involverte fagforeningene seg minimalt i det arbeidet ledelsen igangsatte. Slik mistet de påvirkningsmuligheter ovenfor de tiltak som ble foreslått for de overtallige ansatte.
Med oppgavens rasjonalitetsperspektiv blir det vist at kontekstnære og uforutsette elementer vanskeliggjorde langsiktige strategier og beslutningsprosesser. Via bytteteori ser man at fagforeningene i Braathens manglet forhandlingsstyrke, sammenlignet med deres kollegaer i SAS. I lys av meningskampperspektivet blir det belyst at samtlige faser av prosessen preges av en kamp om hvilken mening som skal legges i hendelser, uttalelser og medieutspill. Via bidrag som tar for seg klassifisering, situasjonsdefinisjon (Goffman) og modellmakt (Bråten) blir slike trekk ved samordningsprosessen tatt opp. Med det metodologiske kontekstperspektivet avsløres det at informantenes uttalelser ofte kan forstås i lys av deres jobbsituasjon på intervjutidspunktet. Å fortolke disse intervjuedes uttalelser blir da problematisk. Ofte tyder det for eksempel på at de som sitter i en SAS-overtatt Braathens-ledelse tar betydelig hensyn til dette. Samtidig blir det understreket at en slik påstand også er vanskelig, da man i prinsippet fratar disse personene all troverdighet.
Oppgaven viser at det er nyttig å anlegge to ulike perspektiver som rasjonalitet og meningskamp. Dette skyldes for det første at tilnærmingene er så ulike at de belyser aspekter ved prosessen på genuint forskjellige måter. Dette er viktig for å sikre en bred fortolkning. For det andre inngår perspektivene i en vekselvirkning med hverandre. Aktørenes versjoner kan for eksempel noen ganger være et ledd i en strategi, og andre ganger en forutsetning for valg.
---------------------------------------------------------------------------------------------------- | | Eier: | Norsk Luftfartsmuseum | | |
|
|
|