Tittel: | Russisk Svalbard-politikk : Eksterne og interne drivkrefter | Ansvar: | Jørgen Holten Jørgensen | Forfatter: | Jørgensen, Jørgen Holten | Materialtype: | Hovedoppgave | Signatur: | Digital PDF | Utgitt: | Oslo : J.H. Jørgensen, 2003 | Omfang: | 121 s. | Klassenummer: | 327.470981 | Emneord: | Hovedoppgave / Statsvitenskap / Universitetet i Oslo / Utenrikspolitikk | Geografiske emneord: | Norge / Russland / Svalbard | Note: | Hovedoppgave i statsvitenskap - Universitetet i Oslo, 2003
Oppgaven ligger kun som nedlastbar PDF på høyre side. | Innhold: | ----------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oppgaven tar for seg russisk politikk på Svalbard og i Fiskevernsonen siden 1991. Russisk Svalbard-politikk er preget av visse motstridende trekk, og setter spørsmålstegn ved hva som egentlig er landets interesser i området. Et klart trekk ved Svalbard-politikken de siste år er imidlertid dens krasse kritikk av Norge, hvis forvaltning har blitt mer aktiv de siste årene. Først og fremst er denne representert med vedtaket om ny miljølov for Svalbard i 2001 og arrestasjonen av den russiske tråleren ”Tsjernigov” i Fiskevernsonen samme år. Situasjonen er altså at Russland på Svalbard bekjemper en miljølov som ses på som en trussel mot landets (ulønnsomme) gruvedrift i Barentsburg, og i Fiskevernsonen bekjemper et forvaltningsregime som er like mye i russisk som i norsk interesse da det beskytter en høyst inntektsgivende fiskerivirksomhet.
Det er med andre ord en politikk preget av motstridende geopolitiske og økonomiske interesser, og oppgavens problemstilling er derfor som følger: Kan endringene i russisk Svalbard-politikk best forstås i et enhetlig eller et pluralistisk perspektiv? Fra dette avledes to hypoteser; (1) Russlands endrede politikk er en reaksjon på norsk Svalbard-politikk; og (2) Russlands endrede politikk er et resultat av interne sub-gruppers interesseartikulasjon.
Metodisk er oppgaven en kvalitativ case-studie, og kildebruken er i stor grad basert på muntlige primærkilder. Sentrale russiske Svalbard-aktører er intervjuet i Moskva, Murmansk, Barentsburg og Oslo. I tillegg har et knippe russiske sentrale og regionale aviser systematisk blitt gjennomgått. Det teoretiske rammeverket er todelt. For det første brukes en rasjonalistisk tilnærming, igjen delt opp i (1) en modell som ser på Russland som en enhetlig rasjonell aktør (ERA-modellen), og (2) en modell som ser på landet som pluralistisk, dvs. at landets politikk er summen av byråkratiske og andre gruppers interesseartikulasjon. Den andre tilnærmingsmåten er diskursanalytisk. Ved å kartlegge russiske Svalbard-diskurser søker denne tilnærmingen å se hvilken sammenheng eller kontekst russiske Svalbard-spørsmål blir satt i.
Diskursanalysen viser også hvorvidt russiske aktører deler et felles tankesett i forhold til Svalbard. Dette er avgjørende for bruken av ERA-modellen. Empirisk er hovedfunnet i denne oppgaven at den endrede russiske Svalbard-politikken først og fremst er drevet av interne krefter og i samsvar med ulike sub-nasjonale gruppers interesser. På den annen side har disse gruppene effektivt dratt nytte av, og reagert på, norske politiske og forvaltningsmessige tiltak i Svalbard-området. Russisk Svalbard-politikk fremstår dermed som relativt konsekvent og ensrettet, men dette må ses som et resultat av sammenfall av interesser internt enn en konsekvent og sentralstyrt politikk. Koplingen av den rasjonalistiske og diskursanalytiske tilnærmingen viste seg å være fruktbar.
Russisk Svalbard-politikk har klare rasjonalistiske trekk på sub-nasjonalt så vel som nasjonalt nivå, men samtidig er den overordnede diskursen med på å forme de russiske aktørenes virkelighetsoppfatning. Diskursanalysen viste i hvilken kontekst Svalbard-spørsmål settes i. Som jeg argumenterer for er dette avgjørende for hvilken politikk som faktisk blir ført, og den rasjonalistiske tilnærmingen ville alene ikke være i stand til å gripe dette poenget.
---------------------------------------------------------------------------------------------------- | Eier: | Norsk Luftfartsmuseum | |
|
|
|