| Innhold: | ----------------------------------------------------------------------------------------------------
Skal en forstå denne overskriften bør en helst være født på en gård, eller ha deltatt som onnfolk en varm sommerdag. Å hesje har nok kun sin romanse på bilder og i Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger. Å ha noen svartfluer rundt et svett hode kunne være irriterende nok, men verre var det når ei lang arbeidsøkt ble kronet med at fjerdetråden røk og la deler av dagsverket mest i ruiner. Kanskje var graset bløtt, kjemma ble i største laget og tyngden deretter. Jo, det er mange av oss som har skjøtet både fjerdetråder og de under. Det i seg selv også et håndverk, skulle skjøten holde ved neste korsveg. I dette kapittelet skal vi møte en som kunne hesje fra barnsben av, men som besørget at samtlige tråder ble kuttet samtidig gjennom et meget originalt engangstilfelle i vår bondekultur. Gammel og ny tid møttes en sommerdag i 1919 i Soknedal. Den første hadde innledet begynnelsen til slutten, den andre slutten til begynnelsen. Nå er det snart ingen som hesjer lenger. Og luftfart er ikke lenger for de dristige menn. På Solberg ble det skrevet historie fra en som kom luftveien. At vedkommende i vertikalaksen stod nærmere avgjørende myndighet, syntes ikke å hjelpe den dagen.
---------------------------------------------------------------------------------------------------- |