| Tittel: | Luftforsvarets hjørnesteiner : Norge og Natos infrastrukturprogram 1950-57 | | Ansvar: | Kjetil Vengstad | | Forfatter: | Vengstad, Kjetil  | | Materialtype: | Masteroppgave | | Signatur: | Digital PDF | | Utgitt: | Oslo : Universitetet i Oslo, 2006 | | Omfang: | 102 sider | | Klassenummer: | 355.03 | | Emneord: | "Den kalde krigen" / Atomkappløp / Forsvaret / Infrastrukturprogram 1950-57 - Nato / Jernteppe / Kald krig / Krig / Luftforsvaret / Masteroppgave / Militærhistorie / Militærvesen / NATO / SACLANT / SHAPE / Økonomi | | Geografiske emneord: | Norge | | Note: | Oppgaven ligger kun som nedlastbar PDF på høyre side. | | Innhold: | ----------------------------------------------------------------------------------------------------
Introduksjon og avgrensning
I 1951 lanserte Nato et eget program for utbygging av militær infrastruktur. De mange krisene mellom blokkene i den kalde krigen var den direkte foranledningen. Spenningen mellom øst og vest kulminerte med utbruddet av Korea-krigen i 1950. I USA og Vest-Europa ble denne konflikten antatt å være et ledd i en større kommunistisk ekspansjonsplan, med et potensielt europeisk motstykke i det delte Tyskland. Opprustningen Nato la opp til i denne tilspissede situasjonen, forutsatte at også den militære infrastrukturen måtte utvides for å kunne understøtte den planlagte styrkeoppbyggingen i tilstrekkelig grad. De europeiske medlemslandenes forsvarsutgifter var imidlertid i ferd med å bli svært belastende. Opprettelsen av et fellesfinansiert infrastrukturprogram kunne bidra til å lette problemene forbundet med voksende forsvarsbudsjetter. Vestunionen hadde allerede opprettet et slik program i 1950. Denne forsvarsalliansen var imidlertid et rent europeisk anliggende, og omfattet kun Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland og Luxembourg. Da Nato overtok programmet i 1951, kunne medlemslandene trekke veksler på USAs økonomiske styrke. Samtidig kom flere land med i finansieringen. Tuftet på Natos solidaritetsprinsipp var tanken bak programmet at samtlige medlemsland skulle bidra økonomisk til å bygge opp alliansens militære infrastruktur.
Programmets betydning for alliansen ble illustrert ved at Natos øverste militære sjefer gjentatte ganger understreket nødvendigheten av å gjennomføre omfattende investeringer i militær infrastruktur. Finansieringen av programmet måtte gis høyeste prioritet. Lagt frem av Natos militære myndigheter var infrastrukturprogrammet stykket opp i deler (slices) som hver dekket ett år.Programmets første del ble i sin helhet gjennomført av Vestunionen, mens alle de påfølgende delene ble utarbeidet i Nato-regi. Norge kom for alvor med i planleggingen av infrastrukturprogrammet høsten 1951, og det ble raskt klart at det ville få stor betydning for oppbyggingen av det norske forsvaret. Allerede i 1952 ble programmet omtalt som et vesentlig ledd i landets beredskap.
Utbyggingen av flyplasser var det største satsningsområdet i infrastrukturprogrammet gjennom hele perioden 1950-1957. Dette hang sammen med betydningen som ble tillagt luftstridskreftene. Femtitallet representerte selve gullalderen for Luftforsvaret. Denne utviklingen gjorde seg gjeldende i Norge så vel som i de andre Nato-landene. Andre verdenskrig hadde vist betydningen av å oppnå luftherredømme for å vinne en krig. Fokuset på flyvåpen og luftforsvar forsterket seg på andre halvdel av 1940- og begynnelsen av 1950- tallet. Betyningen som ble tillagt denne forsvarsgrenen, hang ikke minst sammen med dens avgjørende betydning for atomoffensiven. Gjennom hele femtitallet var bombefly det fremste leveringsmiddelet for atomvåpen. I forlengelsen av dette fikk den amerikanske Strategic Air Command en sentral posisjon i utformingen av USAs forsvarsplaner gjennom hele tiåret og langt inn på sekstitallet. For amerikanerne gjaldt det samtidig å bygge opp slagkraftige europeiske luftforsvar. Mens det amerikanske flyvåpenet skulle bære hovedansvaret for å gjennomføre den strategiske luftoffensiven mot Sovjetunionen, skulle de europeiske flyvåpnene bygge opp taktiske flystyrker. Samtidig bygde det amerikanske flyvåpenet opp et verdensomspennende nettverk av baser. Dette fikk også implikasjoner for Norge.
Fra 1951 mottok det norske luftforsvaret en rekke moderne jagerfly gjennom den amerikanske våpenhjelpen. Amerikanske myndigheter ønsket dessuten baserettigheter i Norge. Vekten som ble lagt på flystyrker var selve grunnlaget for fokuset på flyplassutbygging i Nato. Ved inngangen til femtitallet var de europeiske flyvåpnene i ferd med å gjennomføre en betydelig modernisering. Moderne jetjagerfly representerte kjernen i denne utviklingen. For å kunne ta i bruk de nye flyene måtte de eksisterende flyplassene utbedres betraktelig. Siden antallet fly ville øke, måtte dessuten et tilstrekkelig antall nye flyplasser bygges ut slik at samtlige fly kunne holdes operative til enhver tid.
---------------------------------------------------------------------------------------------------- | | Eier: | Norsk Luftfartsmuseum | | |
|
|
|