| Tittel: | HR-2019-1206-A, (sak nr. 18-179157SIV-HRET) : 24. juni 2019 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | Mallin Eiendom AS, Stiftelsen Karibu (advokat Carina Orge Borchgrevink Næss) mot Marianne Cecilia Lundin m.fl. (advokat Anders Christian Stray Ryssdal). Møter i saken i medhold av tvisteloven § 30-13: Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet (Regjeringsadvo | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2019 | | Omfang: | 22 s. | | Emneord: | Domsavgjørelser / Festeavgift / Høyesterett | | Stikkord: | EMK P1-1 / HR-2019-1206-A / Tomtefesteloven (1996) § 15 / Tomtefesteloven (1996) § 33 | | Note: | Sivil sak, dom.
Mallin Eiendom AS, Stiftelsen Karibu (advokat Carina Orge Borchgrevink Næss) mot Marianne Cecilia Lundin m.fl. (advokat Anders Christian Stray Ryssdal). Møter i saken i medhold av tvisteloven § 30-13: Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Anders Blakstvedt) | | Innhold: | Tomtefeste.
Dommere: Indreberg, Møse, Bergsjø, Østensen Berglund, Lindsetmo
Høyesterett forkastet anken fra bortfester i Øvre Ullern Terrasse.
Høyesterett kom til at bortfester ikke hadde rett til oppregulering av festeavgiften i medhold av tomtefesteloven § 15 niende ledd, da regulering med de begrensninger som følger av tomtefesteloven § 15 fjerde ledd, ikke var i strid med EMK P1-1.
Etter dommen i Den europeiske menneskerettsdomstol i Lindheim-saken, ble det foretatt endringer i tomtefesteloven § 15 m.m. med sikte på å unngå fremtidige krenkelser av EMK P1-1.
Lovendringene gikk bl.a. ut på at bortfester fikk adgang til å regulere festeavgiften ved forlengelse av festeavtaler etter tomtefesteloven § 33 til to prosent av tomteverdien, men oppad begrenset til et høyestebeløp per dekar tomt, med senere adgang til regulering etter endringer i konsumprisindeksen.
Høyestebeløpet utgjorde i dette tilfellet 11 724 kroner per dekar tomt, og festeavgiftens størrelse medførte at den ikke ble oppregulert. Høyesterett kom til at lovgiver hadde foretatt en bred og sammensatt vurdering av interessene til både festerne og bortfester, og at begrensingen ikke kunne anses uforholdsmessig og dermed konvensjonsstridig.
Dommen avklarer forholdet mellom tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift ved forlengelse av festekontrakter etter tomtefesteloven § 33, jf. § 15 fjerde og niende ledd og våre nasjonale forpliktelser etter EMK P1-1.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|