| Tittel: | HR-2019-1198-A, (sak nr. 18-193373SIV-HRET) : 25. juni 2019 avsa Høyesterett dom og kjennelse | | Ansvar: | I. Oslo kommune (Kommuneadvokaten i Oslo v/assisterende kommuneadvokat Trine Riiber), advokat Bodil Høstmælingen, KS (partshjelper) (advokat Frode Lauareid) mot John Sverre Svendsen (grupperepresentant) (advokat Bettina Banoun). II. John Sverre Svendsen ... | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2019 | | Omfang: | 23 s. | | Emneord: | Domsavgjørelser / Eiendomsskatt / Gruppesøksmål / Høyesterett | | Stikkord: | Eigedomsskattelova (1975) § 14 / HR-2019-1198-A | | Geografiske emneord: | Oslo | | Note: | Anke over Borgarting lagmannsretts dom 31. oktober 2018.
I. Oslo kommune (Kommuneadvokaten i Oslo v/assisterende kommuneadvokat Trine Riiber), advokat Bodil Høstmælingen, KS (partshjelper) (advokat Frode Lauareid) mot John Sverre Svendsen (grupperepresentant) (advokat Bettina Banoun).
II. John Sverre Svendsen (grupperepresentant) (advokat Bettina Banoun) mot Oslo kommune (Kommuneadvokaten i Oslo v/assisterende kommuneadvokat Trine Riiber), advokat Bodil Høstmælingen.
| | Innhold: | Eiendomsskattesaken i Oslo.
Dommere: Webster, Bergsjø, Arntzen, Falch, Bergh
Høyesterett kom til at Oslo kommunes vedtak om å skrive ut eiendomsskatt for 2016, var ugyldige, fordi kommunen hadde oversittet utskrivingsfristen. Derimot lå det innenfor kommunens skjønnsfrihet å fastsette bunnfradraget til 4 millioner kroner.
Saken gjaldt et gruppesøksmål fra mange eiendomsskatteytere i Oslo mot Oslo kommune.
Gruppen gjorde for det første gjeldende at kommunens forskrift om eiendomsskatt er ugyldig, fordi den fastsatte et så høyt bunnfradrag at nærmere 80 % av boligeierne ble fritatt for eiendomsskatt. Høyesterett kom til at loven inneholder en grense for hvor høyt bunnfradraget kan settes. Denne grensen var ikke overskredet. Preget av allmenn beskatning var i behold, særlig fordi så vidt mange beskattes, og fordi skatten favner bredt, geografisk og på annen måte. Men Høyesterett uttalte at kommunen har beveget seg nær den grensen som gjelder.
Gruppen gjorde for det andre gjeldende at utskrivingsvedtakene er ugyldige fordi fristen i eigedomsskattelova § 14 var oversittet da skatten ble skrevet ut i slutten av juni 2016. Fristen var ikke var 30. juni, fordi 2016 ikke var «første året» Oslo skrev ut eiendomsskatt. Dernest hadde kommunen ikke «så langt råd er» skrevet ut skatten innen 1. mars. Når arbeidet med utskrivingen ble påbegynt så sent at det ikke var mulig å rekke den fristen, kunne det ikke gis fristutsettelse.
Et mindretall på to dommere kom til at kommunen «så langt råd er» hadde overholdt fristen 1. mars, og at vedtakene derfor var gyldige.
Endelig ga Høyesterett Oslo kommune medhold i at den, i de tilfellene én eiendom består av flere boenheter, korrekt hadde tilordnet ett bunnfradrag til hver boenhet. Kommunen fikk også medhold i at saken måtte avvises fra domstolene for de av gruppemedlemmene som ikke hadde klaget før de registrerte seg i gruppesøksmålet.
Dommen gir veiledning om hvilken grense som gjelder for kommunenes fastsettelse av bunnfradrag ved utformingen av eiendomsskatt, og om hvilke frister kommunene må holde seg innenfor ved utskriving av skatten.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|