| Tittel: | HR-2019-1675-A, (sak nr. 19-59294STR-HRET) : 3. september 2019 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | I. Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Arne Ingvald Dymbe) mot A (advokat Aasmund Olav Sandland). II. A (advokat Aasmund Olav Sandland) mot Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Arne Ingvald Dymbe). III. A (advokat Aasmund Olav Sandland) mot B (advokat Halva | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2019 | | Omfang: | 13 s. | | Emneord: | Domsavgjørelser / Høyesterett | | Stikkord: | HR-2019-1675-A / Skadeserstatningsloven (1969) § 3-5 / Straffeloven (2005) § 282 / Straffeloven (2005) § 283 | | Note: | Straffesak, anke over dom. | | Innhold: | I.
Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Arne Ingvald Dymbe) mot A (advokat Aasmund Olav Sandland)
II.
A (advokat Aasmund Olav Sandland) mot Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Arne Ingvald Dymbe)
III.
A (advokat Aasmund Olav Sandland) mot B (advokat Halvard Helle)
Valdres-saken – Straffutmåling ved mishandling i nære relasjoner.
Dommere: Matningsdal, Kallerud, Bergsjø, Ringnes, Steinsvik
En kvinne ble dømt til fengsel i tre år for ikke å ha skaffet nødvendig helsehjelp til datteren som døde av spiseforstyrrelse – anoreksi.
Jenta var 13 år da hun døde 31. desember 2015, og hun var da svært avmagret. Jenta hadde i flere måneder bodd i en hytte på fjellet sammen med moren, som hadde villedet myndighetene om hvor de bodde. Lagmannsretten fant bevist at datteren, senest fra 15. november, var i en hjelpeløs tilstand med alvorlig fare for liv og helse. I perioden deretter ble hennes tilstand stadig mer kritisk, men domfelte unnlot å skaffe nødvendig, og etter hvert livsnødvendig, helsehjelp. Høyesterett kom til at dette rammes av straffebudet mot mishandling i nære relasjoner, jf. straffeloven § 282. Mishandlingen var grov fordi den hadde til følge at datteren døde, jf. straffeloven § 283.
Ved straffutmålingen la Høyesterett utslagsgivende vekt på de sterke allmennpreventive hensynene som er knyttet til å sikre barns rettsvern. Domfeltes ønske var at datteren skulle bli frisk, og hun hadde i fire år hatt eneansvar for en meget krevende anorektisk datter. Veid mot hensynet til barns rettsbeskyttelse kom disse formildende forholdene likevel i bakgrunnen. Det er en sentral del av foreldreansvaret at foreldre ikke skal akseptere skadelige valg som barnet gjør. Ikke minst gjelder det i et tilfelle som dette, hvor man står overfor valg gjort av et barn som var 13 år på dødstidspunktet, og som skyldtes barnets sykdom.
Jentas far ble tilkjent oppreisningserstatning med 125 000 kroner.
Dommen er den første fra Høyesterett som gjelder spørsmålet om unnlatelse av å skaffe nødvendig helsehjelp kan rammes av straffebudet mot mishandling i nære relasjoner. Dommen gir videre veiledning om straffutmålingen i slike saker og tolkningen av skadeerstatningsloven § 3-5 om oppreisningserstatning til etterlatte.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|