| Tittel: | HR-2019-2335-A, (sak nr. 19-073541SIV-HRET) : 11. desember 2019 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | Gjensidige Pensjonsforsikring AS (advokat Per Oskar Tobiassen) mot Staten v/Skatteetaten (Regjeringsadvokaten v/advokat Nils Sture Nilsson) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2019 | | Omfang: | 12 s. | | Emneord: | Domsavgjørelser / Høyesterett / Merverdiavgift | | Stikkord: | HR-2019-2335-A / Merverdiavgiftsloven (2009) § 3-6 | | Note: | Sivil sak, anke over dom. | | Innhold: | Gjensidige Pensjonsforsikring AS har plikt til å betale merverdiavgift på mottatte datatjenester.
Dommere: Matningsdal, Normann, Noer, Thyness, Sverdrup
Høyesterett kom enstemmig til at Gjensidige Pensjonsforsikring AS hadde plikt til å beregne merverdiavgift av datatjenester som selskapet mottok fra et dansk selskap. Tjenestene falt dermed ikke inn under unntakene for finansielle tjenester i merverdiavgiftsloven § 3-6. Den sentrale begrunnelsen var at Gjensidige Pensjonsforsikring AS ikke kunne regnes som et «investeringsselskap» slik dette begrepet er forstått i § 3-6 bokstav g.
Foranledningen til unntaket for finansielle tjenester i merverdiavgiftsloven var et lignende unntak i EUs regelverk og ønsket om at norske bedrifter skulle konkurrere på samme vilkår som bedrifter i andre EØS-land. Selv om avgiftsregelverket ikke er bindende for Norge gjennom EØS-avalen, vil den praksis som EU-domstolen har etablert, derfor ha interesse ved tolkningen av den norske bestemmelsen.
Selv om Gjensidige Pensjonsforsikring AS tilfredsstilte flere av kriteriene som utgjør kjernen i et investeringsselskap – blant annet at investeringene skjedde for kundenes risiko – var det også forskjeller. Gjensidige Pensjonsforsikring AS er – i motsetning til et investeringsselskap slik det er forstått i norsk rett – ikke eid av investorene. Videre må kundene i Gjensidige Pensjonsforsikring AS velge mellom ulike risikoprofiler, slik at investeringene ikke er kollektive i den forstand at midlene investeres samlet med den følge at risikoen er den samme for alle. Alt i alt kom Høyesterett til at disse og andre særtrekk ved selskapets eierstruktur og investeringsvirksomhet innebar at det ikke fullt ut kunne sidestilles med de selskapene som EU-domstolen hittil hadde ansett som investeringsforeninger.
Avgjørelsen har interesse for tolkningen av merverdiavgiftsloven § 3-6, særlig bokstav f og g.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|