| Tittel: | Sak om parkeringstillatelse for forflytningshemmede – begrunnelse og vurdering av klagers anførsler (2019/1404) : 23. januar 2020 uttalte Sivilombudsmannen |
| Materialtype: | Dom |
| Signatur: | Sivilombudsmannen |
| Utgitt: | Oslo : Sivilombudsmannen, 2020 |
| Omfang: | 7 s. |
| Emneord: | Sivilombudsmannen / Uttalelser |
| Stikkord: | Forvaltningsloven (1967) § 24 / Forvaltningsloven (1967) § 34 / SOM-2019-1404 |
| Note: |
|
| Innhold: | Saken gjelder en kommunes behandling av sak om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Spørsmålet er om den kommunale klagenemnda overholdt forvaltningslovens krav til begrunnelse og plikt til å vurdere klagers anførsler da den behandlet klagesaken.
Klagenemnda begrunnet ikke sitt vedtak da den avslo søknaden. Det foreligger således brudd på plikten til å begrunne vedtak samtidig med at vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 24 første ledd. Da ombudsmannen undersøkte saken ba vi om en redegjørelse for hva som hadde vært klagenemndas begrunnelse for vedtaket, og hvor denne fremgikk. I sitt svar til oss viste klagenemnda til sakens dokumenter. Det er etter ombudsmannens vurdering fremdeles uklart hva som var klagenemndas begrunnelse for avslaget.
Ombudsmannen mener det knytter seg begrunnet tvil til om klagenemnda oppfylte sin plikt til å foreta en vurdering av klagers anførsel om at han hadde et «særlig behov» for parkeringstillatelse, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd annet punktum.
På ovennevnte bakgrunn ber ombudsmannen kommunens klagenemnd om å behandle saken på nytt. |