Tittel: | Foreldelse av forsikringskrav i internasjonal sjøforsikring - HR-2020-257-A, (sak nr. 19-053865SIV-HRET) : 4. februar 2020 avsa Høyesterett dom | Ansvar: | I. Assuranseforeningen SKULD (Gjensidig) SKULD Mutual Protection and Indemnity Association (Bermuda) Ltd (advokat Atle Johansen Skaldebø-Rød) mot Assuranceforeningen Gard – gjensidig (advokat Bjarne Andreas Meidell) (Rettslig medhjelper: advokat Stephen Knudtz | Materialtype: | Dom | Signatur: | Høyesterett | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2020 | Omfang: | 14 s. | Emneord: | Direktekrav / Domsavgjørelser / Høyesterett | Stikkord: | HR-2020-257-A | Note: | Sivil sak, anke over dom. I. Assuranseforeningen SKULD (Gjensidig) SKULD Mutual Protection and Indemnity Association (Bermuda) Ltd (advokat Atle Johansen Skaldebø-Rød) mot Assuranceforeningen Gard – gjensidig (advokat Bjarne Andreas Meidell) (Rettslig medhjelper: advokat Stephen Knudtzon) II. SwissMarine Services S.A. (advokat Bjarne Andreas Meidell) (Rettslig medhjelper: advokat Stephen Knudtzon) mot Assuranseforeningen SKULD (Gjensidig) SKULD Mutual Protection and Indemnity Association (Bermuda) Ltd (advokat Atle Johansen Skaldebø-Rød) | Innhold: | Foreldelse av forsikringskrav i internasjonal sjøforsikring. Dommere: Webster, Normann, Bull, Bergh, Steinsvik Høyesterett kom til at et forsikringskrav rettet direkte mot forsikringsselskapet ikke var foreldet. Etter en kollisjon i en havn i Kina i 2007 oppstod det tvist mellom skipets eier og dem skipet var leid bort til (befrakterne) om ansvaret for kollisjonen. Eierne mente årsaken lå i at noen på befraktersiden hadde beordret skipet til en havn som ikke oppfylte et kontraktsvilkår om at det bare kunne gå til en «safe port», mens befrakterne hevdet at kollisjonen skyldtes feil fra los og mannskap. En voldgiftsrett kom til at det forelå brudd på «safe port-garantien», og erstatningskravet ble deretter «veltet nedover» i en kjede av befraktere med likelydende avtaler, til et selskap som var blitt insolvent. Befrakteren rett over i kjeden kunne da i stedet rette sitt erstatningskrav direkte mot det insolvente selskapets ansvarsforsikrer. Denne ansvarsforsikreren hevdet imidlertid at direktekravet var blitt foreldet. For Høyesterett var det spørsmål både om hvilke lovbestemmelser som i dette tilfellet regulerte foreldelsesspørsmålet, og om foreldelse i så fall hadde inntrådt. Høyesterett kom til at slik forsikringsvilkårene var utformet, var det foreldelsesloven som kom til anvendelse, og til at direktekravet ikke var foreldet. Dommen gir veiledning om foreldelse av sjøforsikringskrav i tilfeller der sjøforsikringsselskaper fullt ut har utnyttet forsikringsavtalelovens muligheter til å gjøre unntak fra lovens bestemmelser. (Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|