Rettsinfo
  • Portal
  • Søk
    v
  • Min konto
  • Logg på
  • Marcdata
  • RIS
  • Referanse
Tittel:Til det rettslige voldtektsbegrepets genealogi
Ansvar:Thomas Frøberg
Forfatter:Frøberg, Thomas
Materialtype:Bokkapittel
Utgitt:Oslo : Cappelen Damm Akademisk forlag, 2013
Omfang:S. 31-56
ISBN/ISSN:9788202391577
Emneord:Festskriftartikkel / Voldtekt
Stikkord:EMK - Artikkel 3 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / EMK - Artikkel 8 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / Menneskerettsloven (1999) § 3 / Straffeloven (1902) Opphevet § 191 / Straffeloven (1902) Opphevet § 192 / Straffeloven (1902) Opphevet § 193 / Straffeloven (1902) Opphevet § 196 / Straffeloven (1902) Opphevet § 200 / Straffeloven (1902) Opphevet § 201 / Straffeloven (1902) Opphevet § 202 a / Straffeloven (1902) Opphevet § 212 / Straffeloven (1902) Opphevet § 213 / Straffeloven (1902) Opphevet § 214 / Straffeloven (1902) Opphevet § 228 / Straffeloven (1902) Opphevet § 302 / Straffeloven (1902) Opphevet § 40 / Straffeloven (1902) Opphevet § 42 / Straffeloven (2005) § 291 / Straffeloven (2005) § 299 / Straffeloven (2005) § 308 / Straffeprosessloven (1981) § 38
Del av verk:Rettssikker radikaler
Forlagets omtale: Professor Ståle Eskeland fylte 70 år 25. august 2013. Ved den anledning hyllet kolleger, samarbeidspartnere, fagfeller og venner ham med festskriftet Rettssikker radikaler. Festskrift til Ståle Eskeland 70 år.
Redaktører for festskriftet er Alf Petter Høgberg, Runar Torgersen og Trond Eirik Schea. Festskriftet inneholder 15 artikler innenfor flere ulike temaer, se innholdsfortegnelsen (egen fane).
Ståle Eskeland (1943-2015) startet sin akademiske karriere våren 1970 som amanuensis ved Institutt for rettssosiologi. Bortsett fra noen korte avbrekk, var han siden tilknyttet Universitetet i Oslo, fra 1990 som professor i rettsvitenskap ved Institutt for offentlig rett. Han underviste og forsket innenfor områdene nasjonal og internasjonal strafferett, straffeprosess og rettssikkerhet i strafferettspleien.
Ståle Eskeland har hatt en omfattende vitenskapelig produksjon. Han hadde en lekende og lett skrivestil, og inntok ofte standpunkter som opplevdes som radikale selv fra et studentperspektiv. Om man skal løfte blikket ved den vitenskapelige ferdens ende, er det en del åpenbare temaer i forfatterskapet som utmerker seg, nemlig det å bedrive system- og maktkritikk, og å undersøke den svake, undertrykte og marginalisertes faktiske og rettslige posisjon. Ståle Eskeland gikk imidlertid lenger enn bare å peke på problemer; han søkte også å angi veier for å løse dem. Undersøkelser av rettssikkerhetsbegrepet og dets bestanddeler, påpekningen av behovet for en minstestandard i forvaltningsretten og det senere fokuset på den juridiske metode kan alle forstås i et slikt perspektiv: Det handler om å stille krav til måten både lovgiver, forvaltning og domstol møter sine utfordringer på. For den som måtte hevde at mang en forsker har hatt et slikt fokus, kan det i alle fall påpekes at Ståle Eskeland viste et særlig mot og en særlig frimodighet i måten han bar frem sitt budskap. Det er således liten tvil om at det offentlige Norge på godt og vondt ville vært fattigere uten Ståle Eskeland; altså godt for noen, vondt for andre.
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen®

Ekstern:Oppslag i Oria
Vedlegg:- Lovdata Pro