| Tittel: | Domfellelse for drap og grovt ran HR-2020-1001-A, (sak nr. 20-007082STR-HRET) : 12. mai 2020 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | A (advokat Øystein Ola Storrvik) mot Påtalemyndigheten (konstituert statsadvokat Sturla Henriksbø) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2020 | | Omfang: | 14 s. | | Emneord: | Høyesterettsdom | | Stikkord: | HR-2020-1001-A / Straffeprosessloven (1981) § 264 / Utleveringskonvensjonen (1957) Artikkel 14 | | Note: | Straffesak, anke over dom. | | Innhold: | Domfellelse for drap og grovt ran: Spørsmål om dokumentinnsyn og om spesialitetsprinsippet i utleveringskonvensjonen av 1957.
Dommere: Indreberg, Matheson, Normann, Ringnes, Falch
Domfelte var blitt utlevert fra Bulgaria til Norge på grunnlag av siktelse for drap. Senere ble det også tatt ut tiltale for grovt ran begått i forbindelse med drapet, og domfelte ble dømt for begge forhold. Høyesterett mente at domfellelsen for ran var i strid med spesialitetsprinsippet i utleveringskonvensjonen, som bestemmer at en person ikke kan tiltales og domfelles for et tidligere lovbrudd som ikke var omfattet av utleveringsgrunnlaget. I dette tilfellet hadde imidlertid bulgarske myndigheter gitt et etterfølgende samtykke til utlevering for ran. Under henvisning til praksis fra EU-domstolen og tilsvarende regler som gjelder ordningen med europeisk arrestordre, kom Høyesterett til at det etterfølgende samtykket reparerte feilen. Feilen hadde ikke innvirket på dommen til skade for domfelte, og det var ingen mangler ved lagmannsrettens domsgrunner for så vidt gjaldt domfellelsen for grovt ran.
Mens domfelte var varetektsfengslet ble det innledet skjult etterforskning mot ham for drapsforbund og trusler. Forsvareren var ikke kjent med dokumentene i disse sakene da ankesaken ble behandlet i lagmannsretten. Høyesterett kom til etterforskningsdokumentene ikke var dokumenter i samme sak som ankesaken for lagmannsretten, og at det heller ikke var underbygget at opplysningene var av betydning for avgjørelsen av skyld- eller straffespørsmålet. Domfelte hadde da ikke rett på dokumentinnsyn etter straffeprosessloven § 264 første og åttende ledd. At påtalemyndigheten ikke hadde opplyst at et av vitnene hadde anmeldt trusler mot seg, var etter en konkret vurdering heller ikke en saksbehandlingsfeil.
Dommen avklarer forståelsen av artikkel 14 i utleveringskonvensjonen og innsynsretten etter straffeprosessloven § 264 åttende ledd.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|