| Tittel: | Anvendelse av armlengdeprinsippet i skatteloven § 13-1 på kostnader til forskning og utvikling (FoU) i konsernforhold HR-2020-1130-A, (sak nr. 19-177162SIV-HRET) : 28. mai 2020 avsa Høyesterett dom |
| Ansvar: | A/S Norske Shell (advokat Jan Birger Jansen) mot Staten v/Oljeskattekontoret (Regjeringsadvokaten v/advokat Anders Flaatin Wilhelmsen) |
| Materialtype: | Dom |
| Signatur: | Høyesterett |
| Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2020 |
| Omfang: | 11 s. |
| Emneord: | Høyesterettsdom / Internprising |
| Stikkord: | HR-2020-1130-A / Skatteloven (1999) § 13-1 |
| Note: | Sivil sak, anke over dom.
|
| Innhold: | Dommere: Matningsdal, Normann, Bull, Arntzen, Bergh
Høyesterett kom til Klagenemnda for petroleumsskatts rettsanvendelse var uriktig når det gjaldt størrelsen av de FoU-kostnadene et norsk selskap etter nemndas vedtak skulle ha fordelt på konsernselskaper internasjonalt.
A/S Norske Shell driver petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Ved lagmannsrettens dom var det rettskraftig avgjort at det er grunnlag for et skjønnsmessig tillegg til selskapets inntekt etter skatteloven § 13-1 bygget på at kostnader til forskning og utvikling i Norge skulle vært fordelt innenfor konsernet.
Det følger av skatteloven § 13-1 tredje ledd at ved den skjønnsmessige fastsettelsen skal det tas hensyn til OECDs retningslinjer om internprising. Klagenemnda hadde riktig bygget på at det her var tale om en kostnadsbidragsordning. Inntektsfastsettelsen måtte da skje i samsvar med det som følger av OECD-retningslinjene når det gjelder slike ordninger. Høyesterett kom til inntektstillegget ikke kunne omfatte den andelen av FoU-kostnadene som var belastet A/S Norske Shells lisenspartnere på norsk sokkel.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |