| Tittel: | Domsmyndighet etter Luganokonvensjonen artikkel 11 nr. 2 - HR-2020-1328-A, (sak nr. 19-151103SIV-HRET) og (sak nr. 19-151228SIV-HRET) : 24. juni 2020 avsa Høyesterett kjennelse | | Ansvar: | I. Marship MPP GmbH Co. KG, A Line Corporation Trust Company Complex (advokat Andreas Stang Lund) mot Assuranceforeningen Gard – gjensidig (advokat Herman Steen). II. Marship MPP GmbH Co. KG, A Line Corporation Trust Company Complex (advokat Andreas Stang ... | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2020 | | Omfang: | 19 s. | | Emneord: | Direktekrav / Forsikringsrett / Høyesterettsdom / Jurisdiksjon / Skipsfart | | Stikkord: | HR-2020-1328-A (Stolt Commitment 2) / Luganoloven (1993) Artikkel 11 | | Note: | Sivil sak, anke over kjennelse.
| | Innhold: | Parter:
I. Marship MPP GmbH Co. KG, A Line Corporation Trust Company Complex (advokat Andreas Stang Lund) mot Assuranceforeningen Gard – gjensidig (advokat Herman Steen). II. Marship MPP GmbH Co. KG, A Line Corporation Trust Company Complex (advokat Andreas Stang Lund) mot Stolt-Nielsen B.V., Stolt Tankers B.V., Stolt Commitment B.V. (advokat Herman Steen)
Dommere: Møse, Normann, Noer, Bergsjø, Høgetveit Berg
Lagmannsretten hadde avvist et søkmål fra utenlandske selskaper mot et norsk forsikringsselskap fordi saken ikke kunne anlegges i Norge. Høyesterett kom til at lagmannsretten hadde tolket Luganokonvensjonen artikkel 11 nr. 2 uriktig, og opphevet lagmannsrettens kjennelse.
Saken hadde sitt utspring i en kollisjon i utenlandsk farvann mellom to skip som var registrert i utlandet og eid av utenlandske selskaper. Eierselskapene til det ene skipet fremmet et direktekrav mot det andre skipets ansvarsassurandør ved søksmål i Norge. Spørsmålet var om norske domstoler hadde domsmyndighet etter Luganokonvensjonen artikkel 11 nr. 2. Etter bestemmelsen avhenger dette av om «slike direkte søksmål er tillatt» etter det aktuelle landets rett.
Høyesteretts flertall kom til at det avgjørende er om direktekrav generelt er tillatt. Lagmannsretten hadde lagt til grunn at det måtte foretas en konkret vurdering av om det var adgang til å fremme det konkrete kravet mot forsikringsselskapet, og kjennelsen ble derfor opphevet. Et mindretall på to dommere var enig med lagmannsretten.
Avgjørelsen har betydning for tolkningen av Luganokonvensjonen artikkel 11 nr. 2
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|