| Tittel: | Straff for fremmedkriger i Syria – spørsmål om norsk jurisdiksjon - HR-2020-1340-A, (sak nr. 20-024314STR-HRET) : 26. juni 2020 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | I. A (advokat Mads Andenæs) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Frederik G. Ranke). II. Påtalemyndigheten (statsadvokat Frederik G. Ranke) mot A (advokat Mads Andenæs) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2020 | | Omfang: | 16 s. | | Emneord: | Folkerett / Fremmedkrigere / Terror | | Stikkord: | HR-2020-1340-A / HR-2020-1340-A (Fremmedkrigersaken) / Straffeloven (1902) Opphevet § 147 / Straffeloven (2005) § 133 / Straffeloven (2005) § 136 / Straffeloven (2005) § 5 | | Geografiske emneord: | Syria | | Note: | Straffesak, anke over dom.
| | Innhold: | Dommere: Matningsdal, Matheson, Bull, Ringnes, Høgetveit Berg
En statsløs palestiner ble dømt til fengsel i 11 år og 6 måneder for deltakelse i terrororganisasjonen Jabhat Al Nusra i Syria mellom 2014 og 2017. Domfellelsen gjaldt dels terrorforbund, det vil si å planlegge eller forberede en terrorhandling ved å inngå avtale med andre om det, dels selve deltakelsen i organisasjonen. Domfelte kom til Norge som asylsøker vinteren 2017.
Det sentrale spørsmålet i saken er om folkeretten tillater Norge å straffe slike handlinger når de er foretatt i utlandet av en utlending. Den norske straffelovens regler om stedlig virkeområde bygger på en forutsetning om at folkeretten som utgangspunkt tillater stater å straffe utlendinger for handlinger de har begått i utlandet, så langt det ikke kan påvises bindende regler som begrenser denne retten. Dette standpunktet er omdiskutert i internasjonal juridisk teori, men Høyesterett kom til at så lenge det ikke er klart hva folkeretten går ut på, må norske domstoler bygge på det syn på folkeretten som ligger til grunn for straffelovens jurisdiksjonsregler.
Høyesterett mente at de handlingene som domfelte hadde begått, i utgangspunktet tilsa en straff på fengsel i 14 år. Straffen ble imidlertid redusert til fengsel i 11 år og 6 måneder fordi det uten domfeltes asylforklaring mest sannsynlig ikke ville ha blitt noen straffesak mot ham. Han hadde også gjennom sin forklaring langt på vei erkjent og forklart seg om de faktiske forholdene, og han hadde dessuten satt påtalemyndigheten på sporet av noe av bevismaterialet i saken.
Dommen gir veiledning om anvendelsen av norsk strafferett på handlinger begått av utlendinger i utlandet og om straffutmålingen for terrorlovbrudd.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|