| Tittel: | Dekning av sakskostnader i sak om konsesjon – opplysninger om forpliktelsen til å bosette seg på eiendommen (2020/1657) : 13. oktober 2020 uttalte Sivilombudsmannen |
| Materialtype: | Dom |
| Signatur: | Sivilombudsmannen |
| Utgitt: | Oslo : Sivilombudsmannen, 2020 |
| Omfang: | 6 s. |
| Emneord: | Boplikt / Konsesjoner / Saksomkostninger / Sivilombudsmannen / Uttalelser |
| Stikkord: | Forvaltningsloven (1967) § 17 / Forvaltningsloven (1967) § 36 / Konsesjonsloven (2003) § 1 / Konsesjonsloven (2003) § 11 / Konsesjonsloven (2003) § 9 / SOM-2020-1657 |
| Note: |
|
| Innhold: | En kommune omgjorde sitt avslag på søknad om konsesjon for en landbrukseiendom, og ga konsesjon med vilkår om personlig boplikt. Konsesjonssøkers krav om sakskostnader ble avslått, og avslaget ble opprettholdt av Fylkesmannen. Begrunnelsen for avslaget var at endringen av vedtaket skyldtes klagerens eget forhold. Fylkesmannen mente at det først var i klageomgangen at klageren hadde vært tydelig på at han personlig skulle flytte til eiendommen.
Ombudsmannen kan ikke se at formuleringene i konsesjonssøknaden kan tolkes som uttrykk for at klageren ikke ville følge et eventuelt pålegg om personlig boplikt. Klagerens villighet til å flytte til eiendommen er ikke omtalt hverken i saksfremlegget eller i begrunnelsen for kommunens opprinnelige vedtak. Dersom kommunen mente det var nødvendig å bringe dette på det rene før den innvilget konsesjon med vilkår om boplikt, skulle de ha undersøkt spørsmålet nærmere.
Kommunen har ikke oppfylt sin utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17. Slik saken er opplyst, er det dermed ikke godtgjort at vedtaket i klageomgangen skyldtes «partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll», jf. forvaltningsloven § 36.
Ombudsmannen ber Fylkesmannen om å behandle sakskostnadskravet på nytt.
(Sivilombudsmannens sammendrag) |