| Tittel: | Erstatningskrav etter misbruk av BankID - HR-2020-2021-A, (sak nr. 20-006911SIV-HRET) : 22. oktober 2020 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | A (advokat Sverre Lilleng) mot Staten v/Universitetet i Oslo (Regjeringsadvokaten v/advokat Stein-Erik Jahr Dahl) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2020 | | Omfang: | 17 s. | | Emneord: | BankID / Erstatningskrav / Forbrukslån / Høyesterettsdom / Misbruk / Svindel | | Stikkord: | Finansavtaleloven (1999) § 34 / Finansavtaleloven (1999) § 35 / HR-2020-2021-A / Skadeserstatningsloven (1969) § 5-2 / Tvisteloven (2005) § 15-8 | | Note: | Sivil sak, anke over dom.
| | Innhold: | Dommere: Indreberg, Webster, Noer, Arntzen, Bergh
En mann ble frifunnet for et erstatningskrav fremsatt av en bank som hadde utbetalt et forbrukslån på 100 000 kroner til personer som hadde misbrukt mannens BankID.
Det var ukjent hvordan misbrukerne hadde fått tilgang til passordet. Høyesterett kom etter en konkret vurdering til at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at dette hadde skjedd som følge av uforsiktig opptreden fra BankID-innehaverens side.
Høyesterett kom til at mannen kunne bebreides for måten kodebrikken var oppbevart på. Han hadde hatt den i et ulåst skap på en kontorplass på arbeidsstedet gjennom en lengre periode, også mens han var fraværende på ferie. En av misbrukerne og flere andre hadde tilgang til kontorplassen.
Høyesterett la imidlertid vekt på at banken hadde valgt å inngå avtale om lån med et beløp som for enkeltperson er betydelig, utelukkende basert på bruk av BankID. Banken hadde hatt mulighet til å foreta ytterligere kontrolltiltak før man utbetalte lånebeløpet. Holdt opp mot dette fant Høyesterett at det ikke var grunnlag for å anse mannens handlemåte som uaktsom med den virkning at han kunne ilegges erstatningsansvar.
Avgjørelsen bidrar til å klargjøre de rettslige utgangspunktene som gjelder ved krav om erstatning etter misbruk av BankID.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|