Tittel: | Frist for å revidere yrkesskadeforsikringsoppgjør - HR-2020-2332-A, (sak nr. 20-026604SIV-HRET) : 4. desember 2020 avsa Høyesterett dom | Ansvar: | A (advokat Robin Pedersen Brauti) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Kjell Mandal) | Materialtype: | Dom | Signatur: | Høyesterett | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2020 | Omfang: | 9 s. | Emneord: | Erstatningskrav / Høyesterettsdom / Yrkesskadeforsikring | Stikkord: | Forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring (1990) § 5-1 / HR-2020-2332-A | Note: | Sivil sak, anke over dom.
| Innhold: | Dommere: Skoghøy, Bull, Arntzen, Østensen Berglund, Steinsvik
Saken gjaldt spørsmål om et avtalt oppgjør under en yrkesskadeforsikring kunne kreves revidert i medhold av avtaleloven § 36 etter at femårsfristen i yrkesskadeforskriften § 5-1 om etteroppgjør var utløpt.
Skadelidte ble i 2001 påført alvorlige brannskader i en arbeidsulykke. I 2005 ble hun innvilget tidsbegrenset uførepensjon basert på en ervervsmessig uføregrad på 60 prosent, og hun fikk utbetalt yrkesskadeerstatning basert på samme uføregrad. Ti år senere ble hun sykmeldt på grunn av ulike helseplager og økte smerter etter skaden. Hun ble innvilget full uførepensjon i 2016 og fremmet deretter krav om revisjon av erstatningsoppgjøret. Høyesterett kom til at det ikke var anledning til å kreve revisjon.
Etter yrkesskadeforskriften § 5-1 kan det foretas et etteroppgjør innen fem år etter det opprinnelige erstatningsoppgjøret, dersom kravet er begrunnet i en vesentlig forverring av den ervervsmessige uføregraden eller den medisinske invaliditeten. Høyesterett la til grunn at ordlyden i yrkesskadeforskriften § 5-1, sammenholdt med forarbeidene til denne og to senere lovutredninger, innebærer at bestemmelsen uttømmende regulerer adgangen til etteroppgjør når kravet er begrunnet i forhold som fremgår av bestemmelsen. Når adgangen til avtalerevisjon er særskilt regulert i lov eller forskrift, kan ikke avtaleloven § 36 eller ulovfestede regler om bristende forutsetninger påberopes som alternativer. Dersom et krav om etteroppgjør er begrunnet i andre forhold enn dem som er regulert i forskriften § 5-1, eksempelvis tilblivelsesmangler ved avtalen, vil derimot alminnelige avtalerettslige regler kunne komme til anvendelse.
Avgjørelsen gir veiledning for forståelsen av yrkesskadeforskriften § 5-1. (Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|