| Tittel: | Opphevelse av gjeldsordning – forståelsen av begrepet «uredelighet» - HR-2021-300-A, (sak nr. 20-123772SIV-HRET) : 15. februar 2021 avsa Høyesterett kjennelse | | Ansvar: | Nordea Bank Abp, filial i Norge (advokat Torjus Hulbak) mot A (advokat Christian Fredrik Bonnevie Hjort) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2021 | | Omfang: | 10 s. | | Emneord: | Gjeld / Gjeldsforhandlinger / Gjeldsordning / Høyesterettsdom | | Stikkord: | Gjeldsordningsloven (1992) § 6-2 / Gjeldsordningsloven (1992) kap. 4 / HR-2021-300-A | | Note: | Sivil sak, anke over kjennelse.
| | Innhold: | Dommere: Webster, Falkanger, Bergsjø, Ringnes, Østensen Berglund
En skyldner inngikk en avtale om frivillig gjeldsordning med sine fordringshavere, jf. gjeldsordningsloven kapittel 4. Mot slutten av perioden ble en av fordringshaverne oppmerksom på at skyldneren hadde hatt en høyere inntekt enn hva som var lagt til grunn i avtalen, og kort tid etter ble skylderen også dømt til fengsel for grove bedragerier.
Fordringshaveren fremsatte begjæring om opphevelse om ordningen, mens skyldneren fremmet et endringsforslag. Verken tingretten eller lagmannsretten fant grunnlag for å oppheve gjeldsordningen eller endre denne.
Etter gjeldsordningsloven § 6-2 kan en gjeldsordning oppheves dersom skyldneren har gjort seg skyldig i uredelighet. Spørsmålet for Høyesterett var om dette vilkåret er begrenset til opptreden i kraft av å være skyldner. Høyesterett la til grunn at begrepet favnet klart videre enn dette, men likevel slik at uredeligheten måtte knytte seg til forhold som med rimelighet kan sies å ha relevans for fordringshavere eller gjeldsordningsinstituttet. Dette kan eksempelvis være forhold som svekker fordringshavernes tillit til skyldneren, eller forhold som har direkte eller indirekte økonomiske konsekvenser for fordringshaverne. Også uredelighet som kan undergrave systemet med gjeldsordning, vil være relevant. Det kan ikke oppstilles et krav om at fordringshavernes stilling forringes som følge av uredeligheten.
Lagmannsretten hadde lagt til grunn at klanderverdige handlinger som ikke hadde gått utover kreditorenes økonomi falt utenfor begrepet uredelighet. Dette var en uriktig forståelse, og lagmannsrettens kjennelse ble opphevet.
Saken gir veiledning for forståelsen av gjeldsordningsloven § 6-2 tredje ledd.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|