| Tittel: | Barnevern – samvær etter omsorgsovertakelse - HR-2021-475-A, (sak nr. 20-137359SIV-HRET) : 2. mars 2021 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | A, B (advokat Pirashanthy Sivabalachandran) mot X kommune (advokat Frode Lauareid) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2021 | | Omfang: | 14 s. | | Emneord: | Barnevern / Høyesterettsdom / Minoriteter / Omsorgsovertakelse / Samværsrett | | Stikkord: | Barnekonvensjonen (FN 1989) Artikkel 12 / Barnekonvensjonen (FN 1989) Artikkel 20 / Barnekonvensjonen (FN 1989) Artikkel 30 / Barnekonvensjonen (FN 1989) Artikkel 9 / Barnevernloven (1992) § 4-1 / Barnevernloven (1992) § 4-19 / Grunnloven § 102 / Grunnloven § 104 / HR-2020-661-S / HR-2020-662-S / HR-2021-474-A / HR-2021-475-A / HR-2021-476-A | | Note: | Sivil sak, anke over dom.
| | Innhold: | Dommere: Skoghøy, Noer, Ringnes, Østensen Berglund, Steinsvik
Lagmannsretten hadde fastsatt samværet mellom foreldrene og to barn på henholdsvis syv og elleve år til fire ganger i året med tre timer hver gang. Samværet ble økt med ett samvær, til fem ganger i året. Målet om gjenforening mellom barna og de biologiske foreldrene var ikke oppgitt. På grunn av barnas sårbarhet, reaksjoner etter samvær og utfordringer med kvaliteten i samværene, var det likevel nødvendig å begrense samværsomfanget til fem årlige samvær på det nåværende tidspunktet.
Barna hadde minoritetsbakgrunn, og et moment ved samværsfastsettelsen var barnas rett til å ivareta sin kultur mv., jf. FNs barnekonvensjon artikkel 30 og artikkel 20 nr. 3.
Saken ble behandlet i sammenheng med HR-2021-474-A og HR 2021 476-A. I førstnevnte dom redegjøres det nærmere for de rettslige utgangspunktene for fastsettelsen av samvær i saker hvor målsettingen om gjenforening mellom foreldre og barn ikke er endelig oppgitt.
Dommen gir veiledning for fastsettelsen av samvær i barnevernssaker.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|