| Tittel: | Vedtak om felling av ulv - HR-2021-662-A, (sak nr. 20-055609SIV-HRET) : 26. mars 2021 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | I. Staten v/Klima- og miljødepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Asgeir Nygård), (rettslig medhjelper: advokat Elisabeth Stenwig), Norges Bondelag (partshjelper), Norskog (partshjelper), Norges Skogeierforbund (partshjelper) (advokat Bjørn Terje ... | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2021 | | Omfang: | 21 s. | | Emneord: | Høyesterettsdom | | Stikkord: | Bernkonvensjonen / Grunnloven § 112 / HR-2021-662-A (Ulvefellingsdommen) / Naturmangfoldloven (2009) § 18 / Rovviltforskriften (2005) / Rovviltforskriften (2005) § 10 / Rovviltforskriften (2005) § 2 / Rovviltforskriften (2005) § 3 | | Note: | Sivil sak, anke over dom.
Partene:
I.
Staten v/Klima- og miljødepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Asgeir Nygård), (rettslig medhjelper: advokat Elisabeth Stenwig), Norges Bondelag (partshjelper), Norskog (partshjelper), Norges Skogeierforbund (partshjelper) (advokat Bjørn Terje Smistad), Utmarkskommunenes Sammenslutning (advokat Stein Erik Stinessen) (partshjelper)
mot
Stiftelsen WWF Verdens Naturfond (advokat Carl Philip Funder Fleischer), (rettslig medhjelper: advokat Erlend Haaskjold)
II.
Stiftelsen WWF Verdens Naturfond (advokat Carl Philip Funder Fleischer), (rettslig medhjelper: advokat Erlend Haaskjold)
mot
Staten v/Klima- og miljødepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Asgeir Nygård), (rettslig medhjelper: advokat Elisabeth Stenwig), Norges Bondelag (partshjelper), Norskog (partshjelper), Norges Skogeierforbund (partshjelper) (advokat Bjørn Terje Smistad), Utmarkskommunenes Sammenslutning (advokat Stein Erik Stinessen) (partshjelper)
| | Innhold: | Dommere: Øie, Skoghøy, Normann, Falch, Bergh
Høyesterett kom til at tre vedtak om lisensfelling av 31 ulver utenfor ulvesonen vinteren 2017–2018 var gyldige. Staten ble derfor frifunnet i søksmålet, som var anlagt av Stiftelsen WWF Verdens Naturfond.
Høyesterett fant at vedtakene hadde hjemmel i naturmangfoldloven og rovviltforskriften, og at de ikke stred med Bernkonvensjonen.
Høyesterett kom for det første til at fellingene ikke truet ulvebestandens overlevelse. For det andre oppfylte det ene vedtaket formålet om å avverge skade på husdyr og de to andre vedtakene formålet om å ivareta «andre offentlige interesser av vesentlig betydning». Endelig fant Høyesterett at det ikke forelå tilfredsstillende alternativer til felling.
I vurderingene anerkjente Høyesterett de hensyn som ligger bak den differensierte forvaltningen av ulvebestanden. Dette innebærer blant annet at terskelen for felling av ulv i realiteten kan settes lavere utenfor ulvesonen enn innenfor. Det ble i den forbindelse lagt vekt på uttalelser i Stortinget i 2017.
Dommen klargjør de rettslige rammene for norsk ulveforvaltning.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|