| Tittel: | Høyesterett i plenum mener at Stortinget kan gi samtykke til innlemmelse av den såkalte fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen med alminnelig flertall - HR-2021-655-P, (sak nr. 21-001061SIV-HRET) : 26. mars 2021 avsa Høyesterett betenkning til Stortinget i medhold av Grunnloven § 83 | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2021 | | Omfang: | 31 s. | | Emneord: | Høyesterettsdom / Jernbane | | Stikkord: | Direktiv 2012/34/EU - Etablering av et felles europeisk jernbaneområde / Grunnloven § 115 / Grunnloven § 121 / Grunnloven § 26 / Grunnloven § 83 / HR-2021-655-P / Jernbanepakke, EU nr 4 | | Note: | Sivil sak, anke over dom.
| | Innhold: | Nøkkelord: Jernbanebetenkingen
Dommere: Øie, Matningsdal, Skoghøy, Indreberg, Webster, Matheson, Falkanger, Normann, Noer, Bull, Kallerud, Bergsjø, Ringnes, Arntzen, Falch, Bergh, Østensen Berglund, Thyness, Steinsvik
Etter Grunnloven § 83 kan Stortinget «innhente Høyesteretts betenkning om juridiske emner». I vedtak 17. desember 2020 benyttet Stortinget denne adgangen for første gang siden 1945 og stilte følgende spørsmål:
«Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør fjerde jernbanepakke?»
Den såkalte fjerde jernbanepakken innebærer at myndighet til å treffe visse typer vedtak overfor jernbaneforetak som vil drive virksomhet i Norge, og overfor produsenter av rullende jernbanemateriell overføres fra norske myndigheter til EUs jernbanebyrå.
Myndighetsoverføring fra norske myndigheter til internasjonale organisasjoner reiser spørsmål om Stortinget kan samtykke til dette i medhold av Grunnlovens alminnelige traktatbestemmelse i § 26, som bare krever alminnelig flertall, eller om det må treffes vedtak etter Grunnloven § 115, som krever tre fjerdedels flertall ved myndighetsoverføring til organisasjoner som Norge er tilsluttet. Ved overføring av myndighet til en organisasjon som Norge ikke er tilsluttet, vil alternativet til § 26 være regulær grunnlovsendring etter § 121.
Særlig etter at EØS-avtalen ble vedtatt av Stortinget i 1992, har det utviklet seg en stortingspraksis som går ut på at samtykke til myndighetsoverføring kan skje ved alminnelig flertall etter § 26 annet ledd dersom myndighetsoverføringen er lite inngripende. Høyesterett mener at denne forståelsen av Grunnloven må anses å være gjeldende rett. I betenkningen legges det særlig vekt på at Stortinget gjennom lang tid og oftest enstemmig har brukt § 26 annet ledd ved myndighetsoverføringer som har vært ansett som lite inngripende. Dette gjelder ikke bare ved myndighetsoverføring til organisasjoner som Norge er medlem av, men også, i noen tilfeller, ved overføring av myndighet til organisasjoner som Norge ikke er tilsluttet. Slik praksis veier rettslig sett tungt. Betenkningen inneholder en omfattende gjennomgang av praksis og av synet i juridisk teori både før og etter vedtakelsen av § 115 ‒ den gang § 93 ‒ i 1962.
Den myndighetsoverføringen som etter reglene i fjerde jernbanepakke vil finne sted til EUs jernbanebyrå, går etter Høyesteretts syn ikke ut over det som må kunne regnes som lite inngripende.
Betenkningen er enstemmig.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|