| Tittel: | Foretaksstraff for å ha gjort bruk av en utlendings arbeidskraft, når utlendingen ikke hadde oppholds- og arbeidstillatelse i Norge - HR-2021-797-A, (sak nr. 20-182212STR-HRET) : 15. april 2021 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | X AS (advokat Brynjulf Risnes) mot Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Kristian Jarland) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2021 | | Omfang: | 8 s. | | Emneord: | Arbeidstillatelse / Foretaksstraff / Høyesterettsdom / Oppholdstillatelse | | Stikkord: | HR-2021-797-A / Straffeloven (2005) § 27 / Straffeloven (2005) § 28 / Utlendingsloven (2008) § 108 | | Note: | Straffesak, anke over dom.
| | Innhold: | Dommere: Matningsdal, Falkanger, Kallerud, Ringnes, Østensen Berglund
Høyesterett kom til at et selskap skulle ilegges foretaksstraff med en bot på 30 000 kroner for å ha overtrådt utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a ved å ha hatt en daglig leder som ikke hadde oppholds- og arbeidstillatelse i Norge.
Det følger av ordlyden i straffeloven § 27 og av forarbeidene til bestemmelsen at det gjelder et objektivt straffansvar for foretak. Høyesterett la til grunn at objektivt ansvar for foretaksstraff ikke er forenlig med straffebegrepet i Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 2 og artikkel 7, slik det nå er fastlagt i Den europeiske menneskerettsdomstols storkammerdom 28. juni 2018 G.I.E.M. S.r.l. med flere mot Italia. For å eliminere motstriden med EMK må foretaksstraff kunne ilegges ved ordinær uaktsomhet.
I denne saken hadde styrelederen handlet uaktsomt, men ikke grovt uaktsomt. Det var etter Høyesteretts syn ikke krav om at vedkommende skulle ha handlet grovt uaktsomt – som er skyldkravet etter utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a.
I forelegget som selskapet ikke vedtok, var det gitt en bot på 25 000 kroner og opplyst at dersom forelegget ikke ble vedtatt, ville det bli lagt ned påstand i retten om en bot på 30 000 kroner. Da saken kom til tingretten, la imidlertid påtalemyndigheten ned påstand om en bot på 500 000 kroner. Endringen skyldes at Oslo politidistrikts bøtedirektiv var oversett ved utferdigelsen av forelegget. Høyesterett uttalte at selv om påtalemyndigheten ikke formelt er bundet av beløpet som er varslet i forelegget, bør siktede normalt kunne stole på at påtalemyndigheten vil legge ned en påstand i tråd med det som fremgår av forelegget. De aller fleste straffesakene avgjøres ved forelegg hvor man på en annen måte enn ved utmåling av fengselsstraff står overfor en tilbuds- og akseptsituasjon. Dette tilsa etter Høyesteretts syn at beløpsopplysningene i forelegget bør tillegges stor vekt. Ved utmålingen av boten la Høyesterett videre vekt på at utlendingen hadde fått en forsvarlig lønn, og at det var foretatt skattetrekk.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|