| Tittel: | «Selvvask» av utbytte fra virksomhet drevet i strid med skatte- og avgiftslovgivningen - HR-2021-987-A, (sak nr. 21-002283STR-HRET) : 7 . mai 2021 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | A (advokat Bernt Heiberg) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Peter Andre Johansen) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2021 | | Omfang: | 17 s. | | Emneord: | Hvitvasking / Høyesterettsdom / Merverdiavgift / Svart arbeid / Underleverandører | | Stikkord: | HR-2021-987-A / Merverdiavgiftsloven (2009) / Straffeloven (1902) Opphevet § 317 / Straffeloven (2005) § 333 / Straffeloven (2005) § 337 | | Note: | Straffesak, anke over dom.
| | Innhold: | Dommere: Matningsdal, Bull, Bergsjø, Ringnes, Bergh
Høyesterett satte straffen noe ned i en sak der en person var dømt for overtredelse av straffelovens bestemmelse om hvitvasking i form av såkalt selvvask knyttet til overtredelse av merverdiavgiftslovgivningen og bruk arbeidskraft i strid med skatte- og avgiftslovgivningen, samt enkelte andre lovbrudd.
Domfelte drev med flyttevirksomhet gjennom et foretak ‒ hovedforetaket ‒ som i sin tur leide inn en stor del av arbeidskraften gjennom andre foretak som tilsynelatende var selvstendige underleverandører. Han kontrollerte imidlertid selv disse underforetakene, som var rene stråselskaper, og som benyttet arbeidskraft som ikke betalte skatt, og som det heller ikke ble svart arbeidsgiveravgift for. Det ble også begått andre lovovertredelser knyttet til virksomheten. Høyesterett kom til at for å dømmes for selvvask kreves det at de lovbruddene som det selvvaskede utbyttet stammer fra (primærlovbruddene), er identifisert. Når det dreier seg om sammenhengende straffbare forhold, går imidlertid ikke konkretiseringsplikten lenger enn det som ellers gjelder for slike forhold.
Kravet i straffelovens selvvaskbestemmelse om at primærlovbruddet må skje før selvvaskhandlingen, måtte anses oppfylt uten at det var nødvendig å knytte den enkelte selvvaskhandlingen til et konkret primærlovbrudd når man, som her, stod overfor et komplekst system der selve det tilslørende systemet som var bygget opp, inngikk som en del av selvvasken.
Høyesterett hadde et annet syn enn lagmannsretten på hvordan utbyttet skulle beregnes. Mens lagmannsretten baserte seg på det som var overført til stråselskapene, mente Høyesterett at det måtte gjøres fradrag for de utgiftene, blant annet til lønn til arbeiderne som var engasjert gjennom stråselskapene, som domfelte hadde hatt – slik lagmannsretten hadde gjort ved beregning av det utbyttet som skulle inndras. Ettersom det selvvaskede beløpet da ble lavere, satte Høyesterett straffen ned. Lagmannsrettens utbytteinndragning ble opprettholdt, bortsett fra at Høyesterett gjorde fradrag fra den dividende som hovedforetakets konkursbo hadde gitt til skattemyndighetene for skatter og avgifter tilknyttet primærlovbruddene.
Dommen gir veiledning for forståelsen av straffelovens selvvaskbestemmelse og beregningen av utbytte i denne sammenheng.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|