Tittel: | Innholdet i etablerte kollektive bruksrettigheter på Finnmarkseiendommens grunn - HR-2018-456-P, (sak nr. 2017/860) : 9. mars 2018 avsa Høyesterett dom | Ansvar: | I. Finnmarkseiendommen (advokat Kristin Bjella) (Rettslig medhjelper: advokat Frode A. Innjord), Reinbeitedistrikt 6/5D (advokat Anja Jonassen) (partshjelper), Meskelv og omegn bygdelag (advokat Kristoffer Dons Brøndbo) (partshjelper) | Materialtype: | Dom | Signatur: | Høyesterett | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2021 | Omfang: | 32 s. | Emneord: | Høyesterettsdom | Stikkord: | Finnmarksloven (2005) § 1 / Finnmarksloven (2005) § 5 / Finnmarksloven (2005) Kap 5 / Grunnloven § 108 / Grunnloven § 110a / Grunnloven § 92 / HR-2018-456-P (Nesseby) / ILO-konvensjon nr 169 | Note: | Sivil sak, anke over dom.
I. Finnmarkseiendommen (advokat Kristin Bjella) (Rettslig medhjelper: advokat Frode A. Innjord), Reinbeitedistrikt 6/5D (advokat Anja Jonassen) (partshjelper), Meskelv og omegn bygdelag (advokat Kristoffer Dons Brøndbo) (partshjelper) mot Unjárgga gilisearvi/Nesseby bygdelag (advokat Brynjar Østgård) (Rettslig medhjelper: advokat Frode Elgesem) II. Unjárgga gilisearvi/Nesseby bygdelag (advokat Brynjar Østgård) (Rettslig medhjelper: advokat Frode Elgesem) mot Finnmarkseiendommen (advokat Kristin Bjella) (Rettslig medhjelper: advokat Frode A. Innjord) Reinbeitedistrikt 6/5D (advokat Anja Jonassen) (partshjelper) Meskelv og omegn bygdelag (advokat Kristoffer Dons Brøndbo) (partshjelper)
| Innhold: | Dommere: Bergh, Utgård, Tønder, Endresen, Indreberg, Bårdsen, Webster, Matheson, Normann, Noer, Bull, Kallerud, Bergsjø, Arntzen, Falch, Berglund, Matningsdal
Innholdet i etablerte kollektive bruksrettigheter for lokalbefolkningen på Finnmarkseiendommens grunn i Unjárgga gielda/Nesseby kommune.
Saken gjelder avklaring av bruksrettigheter for samer og andre etter de særlige prosessreglene i finnmarksloven kapittel 5. Høyesterett behandlet saken i plenum. Dommen er enstemmig.
Finnmarkskommisjonen avga 13. februar 2013 sin rapport om rettighetene til grunnen i Unjárgga gielda/Nesseby kommune. Kommisjonen konkluderte med at befolkningen i kommunen har en opprinnelig rett til ulike former for utmarksbruk, som har et selvstendig grunnlag ved siden av finnmarksloven. Samtidig konkluderte kommisjonen med at siidaandelshaverne i Reinbeitedistrikt 6/5D har en alminnelig bruksrett til reindrift.
En vesentlig del av befolkningen i Unjárgga gielda/Nesseby kommune er sjøsamer. Unjárgga gilisearvi/Nesseby bygdelag reiste på vegne av lokalbefolkningen i en bestemt del av kommunen sak for Utmarksdomstolen for Finnmark med krav om at de etablerte bruksrettighetene også omfatter en rett til forvaltning av naturressursene som bruksrettighetene er knyttet til. Kravet gjelder blant annet retten til å forvalte jakt, fangst og fiske innenfor denne delen av kommunen. Påstanden omfatter at Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) innenfor det aktuelle området ikke skal ha rett til gjennomføre forvaltning etter de alminnelige reglene i finnmarksloven.
Ved utmarksdomstolens dom 23. januar 2017 fikk Unjárgga gilisearvi/Nesseby bygdelag langt på vei medhold i de framsatte kravene. FeFo anket dommen til Høyesterett. Både for utmarksdomstolen og for Høyesterett har Reinbeitedistrikt 6/5D gitt sin støtte til FeFo og gitt uttrykk for at man ønsker at finnmarkslovens forvaltningssystem skal gjelde. For Høyesterett har også Meskelv og omegn bygdelag gitt sin støtte til FeFo.
Høyesterett kom til at anken fører frem.
I dommen fremheves at lokalbefolkningens bruksrettigheter er selvstendige rettigheter med en opprinnelig karakter som gir dem et eget vern. Dette innebærer blant annet at FeFo ved sin forvaltning må prioritere lokale brukere ved ressursknapphet. Høyesterett kom imidlertid til at lokalbefolkningen historiske utøvelse av sine bruksrettigheter ikke er skjedd på en slik måte at det også er etablert en rett til forvaltning av naturressursene. Ved denne vurderingen ble det lagt vekt på karakteren av lokalbefolkningens bruk sammenholdt blant annet med de disposisjoner staten har foretatt på grunnlag av en oppfatning om å være eier. Høyesterett viste samtidig til at også reindriften og den øvrige lokalbefolkningen bosatt utenfor tvisteområdet i vesentlig grad har benyttet og benytter naturressursene i området.
Høyesterett gjennomgår i dommen folkerettslige regler som verner urfolks rettigheter, særlig ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Høyesteretts konklusjon er at en anerkjennelse og ivaretaking av lokalbefolkningens bruksrettigheter som beskrevet i dommen, ikke er i strid med folkeretten.
FeFos prosessfullmektig har for Høyesterett understreket at lokalbefolkningens bruksrettigheter innskrenker FeFos utøvelse av eierrådighet etter finnmarksloven i Unjárgga/ Nesseby, samtidig som de legger føringer for FeFos fremtidige forvaltning av utmarksressursene i kommunen. Disse begrensningene medfører blant annet at FeFo ikke kan ta betaling for lokalbefolkningens utøvelse av sine bruksrettigheter utover det som er nødvendig for å dekke FeFos forvaltningskostnader. Høyesterett sa seg enig i denne tilnærmingen. Høyesterett ga samtidig uttrykk for at gjennomføringen av den nærmere tilpasningen mellom FeFos forvaltning og de etablerte rettighetene ikke er omfattet av saken slik den er prosedert for Høyesterett.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|