| Tittel: | Fisk og jordbruk – hvem definerer Norges interesser? | | Ansvar: | Ivar Gaasland | | Forfatter: | Gaasland, Ivar  | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2015 | | Omfang: | S. 35-58 | | ISBN/ISSN: | 9788215026053 | | Emneord: | Fiskerinæring / Handel / Jordbruk / Politikk / Sjømatnæringen | | Note: | Open access, Attribution-NoDerivatives 4.0 International (CC BY-ND 4.0)
Dette er Kapittel 2. | | Innhold: | Et lite land som Norge har mye å tjene på fri handel, ikke minst for jordbruksvarer og fisk. Det økonomiske velferdstapet som beskyttelsen av den jordbruksbaserte verdikjeden påfører det norske samfunnet anslås i dette kapitlet til 40 milliarder kroner per år. Samtidig belastes sjømatnæringen med tollsatser i eksportmarkedene som i 2014 påførte næringen en kostnad på om lag 2,2 milliarder kroner, hvorav 0,9 milliarder kroner kan tilskrives EU-markedet.
Den jordbruksbaserte verdikjeden har mest å vinne på lobbyvirksomhet og flest arenaer å spille på. Derfor dominerer den «markedet» for politisk påvirkning og informasjon. I praksis betyr dette at norske myndigheter har en tendens til å legge større vekt på interessene til jordbruket enn til sjømatnæringen.
Siden EU – som er det største markedet for norsk fisk – ser det som viktig å beskytte sin sjømatnæring, men ønsker frihandel for jordbruksvarer, har det vist seg vanskelig å få til tollettelser mellom Norge og EU når disse områdene i dag forhandles separat. Forhandlinger om markedsadgang på disse to områdene bør derfor kobles sammen. Ved innrømmelser på jordbruksområdet kan norske bønder kompenseres ved hjelp av direkte tilskudd og betales for å forsyne fellesgoder og miljøtjenester. | | Del av verk: | Interessekonflikter i norsk handelspolitikk | | Forlagets omtale: |
Internasjonal handel har helt siden vikingtiden vært viktig for norsk økonomi. Selv om enigheten om hovedlinjene i norsk handelspolitikk har vært stor, finnes det også motsetninger. Ett dilemma er at offensive og konkurransedyktige eksportnæringer (som sjømat) ønsker en liberal handelspolitikk for å få tilgang til andre lands markeder, mens defensive næringer (som landbruk) frykter konkurranse og ønsker beskyttelse.
Hvordan skal politikere og myndigheter ta hensyn til begge næringer på en gang? Er Norges beskyttelse på landbruksområdet til skade for eksportnæringer som sjømat, eller kan de ulike interessene ivaretas i full harmoni?
Denne boken presenterer for første gang en dyptgående og tverrfaglig analyse av interessekonflikter i norsk handelspolitikk, med bidrag fra økonomi, historie og statsvitenskap. Den spenner fra historiske til dagsaktuelle problemstillinger, og inneholder omfattende materiale om norsk handelspolitikk de siste 150 år. Økonomiske virkninger av proteksjonisme og avveininger mellom offensive og defensive interesser blir analysert, samt organiseringen av forhandlinger og effekten av å koble sammen forskjellige saksområder.
Boken henvender seg til alle som trenger å forstå norsk og internasjonal handelspolitikk, hvordan den er blitt utformet, og hvordan den i fremtiden bør utformes. Både studenter og praktikere vil ha stor nytte av boken.
Bidragsytere: Arne Melchior, Ulf Sverdrup, Ivar Gaasland, Bård Harstad, Arild Aurvåg Farsund, Oluf Langhelle, Hans Otto Frøland og Lise Rye.
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen® |
|
|