| Tittel: | Sakskoblinger i EØS-forhandlingene (1990–91) | | Ansvar: | Lise Rye | | Forfatter: | Rye, Lise  | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2015 | | Omfang: | S. 155-181 | | ISBN/ISSN: | 9788215026053 | | Emneord: | EFTA / EU / EØS / Fiskerinæring / Forhandlinger / Handel | | Note: | Open access, Attribution-NoDerivatives 4.0 International (CC BY-ND 4.0)
Dette er Kapittel 7. | | Innhold: | Norge gikk inn i EØS-forhandlingene med krav om at fisk skulle behandles som andre varer og tilstås full og fri adgang til det viktige EF-markedet. Foran siste forhandlingsrunde, søndag 20. oktober 1991, sto fiskerispørsmålet igjen som ett av tre områder hvor partene ikke hadde greid å bli enige. I protest mot det antatte forhandlingsresultatet, arrangerte Norges Fiskarlag denne dagen etterkrigstidens mest omfattende havneblokade. Om lag 750 fartøy deltok i aksjonen, som omfattet 10 havner og et ferjeleie fra Kristiansand i sør til Honningsvåg i nord. Fiskerne fryktet at regjeringen ville være villig til å avstå fangstkvoter til EF-flåten i bytte mot tollreduksjoner for norsk fisk og fiskeprodukter på EF-markedet. Det hadde de grunn til. NTB meldte samme dag at alt tydet på at norsk politikks førstedamer for lengst hadde bestemt seg for å ta belastningen med å godta en fiskeriløsning i EØS som var dårligere enn de selv i utgangspunktet hadde håpet på. Særinteressene ville «brennsikkert bli valset ned til fordel for helheten og nasjonale interesser». Natt til tirsdag 22. oktober var EØS-avtalen i havn. Handelsminister Eldrid Nordbø slo fast at EFTA ikke hadde fått gjennomslag for Norges krav på fiskeriområdet, men at partene hadde kommet frem til en løsning «som sikret tollfrihet og store tollreduksjoner for en rekke viktige produkter». Fiskarlaget konstaterte på sin side at resultatet vanskelig kunne tolkes på annen måte enn at EØS-avtalen var betalt med norsk fisk. I dette kapitlet analyseres forhandlingene om fisk under EØS-forhandlingene. Hvorfor ga ikke EØS-avtalen full markedsadgang for norsk fisk? Og, hvordan kan utfallet av EØS-forhandlingene forklares? | | Del av verk: | Interessekonflikter i norsk handelspolitikk | | Forlagets omtale: |
Internasjonal handel har helt siden vikingtiden vært viktig for norsk økonomi. Selv om enigheten om hovedlinjene i norsk handelspolitikk har vært stor, finnes det også motsetninger. Ett dilemma er at offensive og konkurransedyktige eksportnæringer (som sjømat) ønsker en liberal handelspolitikk for å få tilgang til andre lands markeder, mens defensive næringer (som landbruk) frykter konkurranse og ønsker beskyttelse.
Hvordan skal politikere og myndigheter ta hensyn til begge næringer på en gang? Er Norges beskyttelse på landbruksområdet til skade for eksportnæringer som sjømat, eller kan de ulike interessene ivaretas i full harmoni?
Denne boken presenterer for første gang en dyptgående og tverrfaglig analyse av interessekonflikter i norsk handelspolitikk, med bidrag fra økonomi, historie og statsvitenskap. Den spenner fra historiske til dagsaktuelle problemstillinger, og inneholder omfattende materiale om norsk handelspolitikk de siste 150 år. Økonomiske virkninger av proteksjonisme og avveininger mellom offensive og defensive interesser blir analysert, samt organiseringen av forhandlinger og effekten av å koble sammen forskjellige saksområder.
Boken henvender seg til alle som trenger å forstå norsk og internasjonal handelspolitikk, hvordan den er blitt utformet, og hvordan den i fremtiden bør utformes. Både studenter og praktikere vil ha stor nytte av boken.
Bidragsytere: Arne Melchior, Ulf Sverdrup, Ivar Gaasland, Bård Harstad, Arild Aurvåg Farsund, Oluf Langhelle, Hans Otto Frøland og Lise Rye.
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen® |
|
|