| Tittel: | Foretaksstraff og korrupsjon |
| Ansvar: | en utredning for Justis- og beredskapsdepartementet ; Knut Høivik |
| Forfatter: | Høivik, Knut  |
| Materialtype: | Elektronisk bok |
| Utgitt: | Oslo, 2021 |
| Omfang: | 436 sider |
| Emneord: | Aksjeselskaper / Foretaksansvar / Foretaksstraff / Historie / Inndragning / Komparativ rett / Korrupsjon / Medvirkning / Strafferett / Straffeutmåling / Uskyldspresumsjon |
| Stikkord: | Bribery Act 2010 (Storbritannina) section 7 / Bribery Act 2010 (Storbritannina) section 8 / EMK - Artikkel 6 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / Europarådkonvensjon (1999) Strafferettslig konvensjon mot korrupsjon / FN-konvensjon om korrupsjon (2003) / Forvaltningsloven (1967) § 46 / Forvaltningsstraffeloven (1952) Tyskland - OWiG § 30 / HR-2021-797-A / OECD konvensjon (1997) om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser av utenlandske offentlige tjenestemenn i forbindelse med internasjonale forretningstransaksjoner / Straffeloven (1871) Tyskland - StGB / Straffeloven (1902) Opphevet § 48a / Straffeloven (1962) Sverige kap 36 § 77 / Straffeloven (2005) § 27 / Straffeloven (2005) § 28 / Straffeloven (2020) Danmark § 27 / Straffeloven Finland Kap 9 / Straffeprosessloven (1981) § 321 |
| Geografiske emneord: | Danmark / England / Finland / Sverige / Tyskland / USA |
| Note: | Dette er en utredning for Justis- og beredskapsdepartementet, avgitt 26. mai 2021. |
| Innhold: | SAMMENDRAG i utredningen:
De viktigste anbefalingene i utredningen kan sammenfattes som følger:
- Systemet med en generell hjemmel for foretaksstraff i straffeloven § 27 og § 28 fungerer og bør videreføres. Foretaksstraff bør ikke erstattes av en administrativ sanksjon.
- Foretaksstraff mot enkeltpersonforetak bør forbeholdes enkeltpersonforetak med flere ansatte. Foretaksansvaret bør fortsatt omfatte offentlig virksomhet.
- Det foreslås å (gjen)innføre et krav om subjektiv skyld som vilkår for foretaksstraff. Forslaget er at straffebudets skyldkrav må oppfylles av
gjerningspersonen i foretaket. Dette dekker også kumulative feil og anonyme gjerningspersoner. Det gjøres heller ikke unntak fra tilregnelighetskravet
- Ordlyden i tilknytningskravet «på vegne av» i straffeloven § 27 foreslås endret til et krav om at lovbruddet er begått «under utøvelsen av foretakets virksomhet». Dette for å klargjøre at foretaket holdes ansvarlig for egne handlinger. Tilsvarende endring bør gjøres i bestemmelser om administrativ foretakssanksjon i særlovgivningen.
- Det foreslås en ny særskilt rettsstridsreservasjon for foretaksstraff som innebærer at foretaket bare straffes dersom det ikke kunne forhindret lovbruddet ved organisatoriske tiltak. Det bør vurderes å innføre en regel om at foretaket 19 skal ha bevisbyrden for at dette vilkåret er oppfylt. Det er ikke behov for en tilsvarende rettsstridsreservasjon ved administrative foretakssanksjoner i særlovgivningen.
- Det foreslås en særskilt regel om et foretaks ansvar for passiv medvirkning til lovbrudd i andre foretak som det har en reell instruksjons- og kontrollmyndighet over. Bestemmelsen er særlig myntet på morselskapers ansvar for lovbrudd i
datterselskaper og oppdragsgiverforetaks ansvar for lovbrudd i oppdragstakerforetak. Oppdragstakere som ikke er foretak, bør bedømmes på samme måte som ansatte i foretaket.
- Det foreslås å ta bort foretaksansvarets fakultative karakter. Forslaget er å fjerne det såkalte «kan-skjønnet». Begrunnelsen er at kan-skjønnet skaper unødvendig uklarhet om rekkevidden av ansvaret. Ved å gjeninnføre et skyldkrav og innføre en særskilt rettsstridsresersvasjon er også behovet for dette kan-skjønnet mindre. Endringen bør ikke få konsekvenser for administrativ foretakssanksjon i særlovgivningen som fortsatt bør være fakultativ. Påtalemyndigheten vil
fortsatt kunne gi påtaleunnlatelse og eventuelt henlegge en sak mot foretak på ulovfestet grunnlag dersom særlige grunner tilsier at foretaksstraff ikke er hensiktsmessig.
- Det foreslås å innføre en mer detaljert regulering i straffeloven § 28 av metoden for utmåling av bøtestraff mot foretak med utgangspunkt i foretakets økonomi. I forlengelsen av dette foreslås at domsgrunner og forelegg skal inneholde en redegjørelse for hvordan bøtestraffen er utmålt.
- Betydningen av selvrapportering og samarbeid med politi- og påtalemyndighet for straffutmålingen ved foretaksstraff foreslås regulert i en særskilt regel i straffeloven § 28 tredje ledd. Forslaget suppleres med en anbefaling om at
betydningen av slike forhold skal oppgis i domsgrunner og forelegg, jf. forslag til endring av straffeprosessloven 40 og § 256. Videre foreslås at det innføres adgang til å ilegge foretak helt eller delvis betinget bot, samt at det klargjøres at straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall kan anvendes på foretak. I den forbindelse foreslås også at slike reaksjoner også kan ilegges ved forelegg og at påtalemyndighet og domstol kan settes hensiktsmessige vilkår i 20 prøvetiden. Det bør i den forbindelse også vurderes om det skal åpnes for å ilegge bøter som ikke anses som formell straff. Påtalemyndigheten bør utgi nærmere retningslinjer for forventninger, prosess og betydning av
selvrapportering og samarbeid.
- Det foreslås en ny regel for partsrepresentasjon for foretak i straffeprosessloven § 84 a etter mønster fra regelen om stedfortreder i tvisteloven.
- I tråd med straffeprosesslovutvalgets anbefaling, foreslås at foretak ikke skal ha et selvinkrimineringsvern.
- I tråd med straffeprosesslovutvalgets anbefaling, foreslås også at det åpnes for pådømmelse av administrative sanksjoner i straffesaker mot foretak.
- I tråd med utredningen fra professor Ragna Aarli, foreslås at det bør gis innsynsrett i påtaleavgjørelser mot foretak. Forelegg mot foretak bør publiseres på Lovdata eller andre digitale plattformer.
- Det foreslås å klargjøre i korrupsjonsbestemmelsen i § 387 at indirekte korrupsjon ved bruk av mellomledd dekkes. Det bør videre vurderes å innta en presisering av at korrupsjonen har et korrupt formål, og at korrupsjon som belønning for en allerede utført gjenytelse omfattes.
- Det foreslås å kriminalisere grov uaktsom medvirkning til korrupsjon.
- Det foreslås å begrense bestemmelsen om påvirkningshandel til påvirkning av offentligrettslige beslutninger.
- Det skisseres et forslag om å innføre regulatoriske krav til antikorrupsjonsarbeid for større virksomheter og i offentlig sektor. Forutsetningen er at det opprettes et særskilt tilsynsorgan med spisskompetanse på antikorrupsjon. Et slikt organ kan naturlig utarbeide veiledning og retningslinjer for robuste antikorrupsjonsprogrammer. Det kan også ha ansvar for oppfølging av vilkår om antikorrupsjonstiltak som ledd i foretaksstraff for korrupsjon. |