| Tittel: | Kravet om samtykke for tilgang til biologisk materiale i behandlingsbiobank - HR-2021-1436-A, (sak nr. 21-005349STR-HRET) : 1. juli 2021 avsa Høyesterett kjennelse | | Ansvar: | Oslo universitetssykehus HF (advokat Rune Ljostad) mot Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Trude Elisabeth Sparre) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2021 | | Omfang: | 11 s. | | Emneord: | Bioteknologi / DNA / Høyesterettsdom | | Stikkord: | Behandlingsbiobankloven (2003) § 15 / HR-2021-1436-A | | Note: | Straffesak, anke over kjennelse.
| | Innhold: | Dommere: Matheson, Noer, Bergsjø, Arntzen og Falch
Saken gjaldt politiets krav om utlevering av sædprøve fra en behandlingsbiobank for å skaffe DNA-profil til bruk i søk etter en forsvunnet person. Etter loven kreves samtykke fra giveren for å gi andre tilgang. Lagmannsrettens flertall kom til at det var adgang til å presumere et samtykke i situasjoner hvor giveren er forsvunnet. Høyesterett var uenig i dette og avsa kjennelse for at begjæringen om utlevering av sædprøve ikke tas til følge.
Sæden var avgitt for mange år siden med tanke på mulig kunstig befruktning av en ektefelle eller samboer. Giveren har vært savnet siden 2010, og det er mistanke om at han er drept. Politiet ønsket å bruke hans DNA-profil til søk i utenlandske registre over uidentifiserte lik. Høyesterett la ved vurderingen særlig vekt på at lovens samtykkekrav fremstår som absolutt. Det er videre gitt hjemmel for forskrift om at utlevering unntaksvis kan skje til påtalemyndighet eller domstol, men hjemmelen er ikke benyttet.
Kjennelsen gir veiledning om forståelsen av samtykkekravet i behandlingsbiobankloven § 15 jf. § 13.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|