| Innhold: | Saken gjelder avslag på søknad om midlertidig dispensasjon for oppføring av vindmåler. Søknaden var i realiteten avslått med hjemmel i den skjønnsmessige bestemmelsen i plan- og bygningsloven § 19-2 første ledd første punktum, uten at Høyanger kommune hadde vurdert om vilkårene for midlertidig dispensasjon i andre ledd var oppfylt. Kommunen avslo søknaden fordi de ikke ønsket å ta stilling til noen form for vindkraftutbygging før nasjonal ramme for vindkraft var behandlet og eventuelt vedtatt. Regjeringen hadde fem dager før kommunens vedtak besluttet å ikke videreføre arbeidet med slik nasjonal ramme. Fylkesmannen i Vestland stadfestet kommunens avslag. Fylkesmannen gikk til en viss grad inn i vilkårene i andre ledd, og mente at kommunen hadde lagt vekt på et saklig og lovlig hensyn i sin skjønnsvurdering etter første ledd.
Etter klage fra tiltakshaveren fant ombudet grunn til å undersøke saken med både Statsforvalteren og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Ombudet er kommet til at premisset som lå til grunn for kommunens vurdering om ikke å gi midlertidig dispensasjon var bortfalt. Da arbeidet med nasjonal plan var det eneste momentet kommunen hadde brukt for å avslå søknaden om midlertidig dispensasjon for oppføring av vindmåler, har feilen vært utslagsgivende for Fylkesmannens avgjørelse. Fylkesmannen skulle opphevet kommunens avslag og sendt saken tilbake til kommunen for ny vurdering på grunnlag av riktige premisser. Statsforvalteren er derfor bedt om å vurdere saken på nytt.
Ombudet er videre kommet til at det ikke er saklig å legge vekt på kommunens generelle motstand mot vindkraftutbygging ved vurderingen av om det skal gis midlertidig dispensasjon for oppføring av vindmåler, jf. § 19-2 første ledd første punktum.
For øvrig har ombudet lagt til grunn at § 19-2 første ledd første punktum legger en reell skjønnsfrihet til kommunen, samt at denne bestemmelsen kan være en selvstendig avslagshjemmel når det er søkt om dispensasjon fra plan, uten at det er nødvendig med en forutgående vurdering av om vilkårene i andre ledd er oppfylt.
Når det gjelder vilkårene i § 19-2 andre ledd er det slik saken er opplyst vanskelig for ombudet å se hvordan et såpass begrenset tiltak vil kunne sette hensynene bak kommuneplanens LNF-formål eller lovens formålsbestemmelse vesentlig til side. Med samme forbehold synes også fordelene ved den midlertidige vindmåleren å være klart større enn ulempene. Kunnskapsinnhenting om vindforholdene kan være en relevant fordel ved å gi dispensasjon. Det er likevel ikke tilstrekkelig sammenheng mellom vindmåleren og en eventuell senere vindkraftutbygging, til at ulemper ved slik utbygging kan vektlegges etter § 19-2 andre ledd andre punktum.
Ombudet ber om at Statsforvalteren orienterer om utfallet av den nye behandlingen, ved oversendelse av kopi av brev til klageren.
(Sivilombudets sammendrag) |