| Tittel: | Fengsling. Betydningen av manglende innsyn i grunnlagsmateriale fra utenlandsk politimyndighet og om innhentingsmåten strider med grunnleggende norske verdioppfatninger - HR-2021-1336-U, (sak nr. 21-088528STR-HRET) : 22. juni 2021 avsa Høyesteretts ankeutvalg kjennelse |
| Ansvar: | A (advokat Knut-Erik Storlykken Søvik) mot Påtalemyndigheten (politiinspektør Odd Skei Kostveit) |
| Materialtype: | Dom |
| Signatur: | Høyesterett |
| Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2021 |
| Omfang: | 6 s. |
| Emneord: | Fengsling / Høyesterettsdom / Varetektsfengsling |
| Stikkord: | EMK - Artikkel 6 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / EMK - Artikkel 8 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / HR-2021-1336-U / Straffeprosessloven (1981) § 242 / Straffeprosessloven (1981) § 388 |
| Note: | Straffesak, anke over kjennelse.
|
| Innhold: | Dommere: Skoghøy, Bull, Falch
Ankeutvalget forkastet anken. Dissens.
Saken gjaldt anke over lagmannsrettens kjennelse om fengsling.
Saken gjelder varetektsfengsling på grunn av bevisforspillelsesfare og reiser spørsmål om det er anledning til å bruke informasjon fra kommunikasjonskontroll foretatt av utenlandsk politimyndighet for å etablere skjellig grunn til mistanke.
Mistankegrunnlaget hadde bakgrunn i informasjon mottatt fra kommunikasjonskontroll gjennomført i USA Informasjonen ble videreformidlet til Kripos, og deretter oversendt politidistriktene for oppfølging. Ankeutvalgets flertall kom til det ikke forelå saksbehandlingsfeil i form av manglende kjennelsesgrunner. Flertallet mente at innhentingsmåten ikke medførte at det var i strid med grunnleggende norske verdioppfatninger eller EMK artikkel 8 at informasjonen ble brukt, ettersom brukere av plattformen i det minste måtte være klar over at politiet ville gå ut fra at tjenesten i stor utstrekning ble brukt av kriminelle nettverk. Ankeutvalgets mindretall mente lagmannsrettens begrunnelse var mangelfull, ettersom det ikke var drøftet hvilken betydning det hadde at opplysningene stammet fra en overvåkning som var foretatt av et annet lands myndigheter mot en person med opphold i Norge.
Et samlet ankeutvalg kom videre til at lagmannsretten kunne bygge på politiets sammenfattende fremstilling av overvåkningsmaterialet uten at retten eller forsvarer samtidig hadde fått tilgang til det underliggende materialet. FBI hadde i den innledende fasen motsatt seg at dette materialet ble gjort kjent. Utvalget uttalte at hvis norske politimyndigheter skulle være forhindret fra å gå til aksjon på samme tid som andre lands politimyndigheter fordi norsk politi ikke en gang helt innledningsvis kunne etterkomme en utenlandsk politimyndighets krav om hemmelighold av underlagsmaterialet, ville det i alvorlig grad virke negativt inn på norsk politis evne til å etterforske og iretteføre slike saker. Det er opplyst overfor Høyesterett at forsvarer nå har fått tilgang til underlagsmaterialet.
Ankeutvalgets avgjørelse gir veiledning til vurderingen av om informasjon innhentet ved kommunikasjonskontroll av utenlandske politimyndigheter kan brukes i fengslingssak i Norge, og hvilke krav som stilles til kontradiksjon ved bruk av informasjonen.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |