| Tittel: | Oppsigelse etter brudd på «snokeforbudet» i helsepersonelloven § 21 a - HR-2021-2389-A, (sak nr. 21-087615SIV-HRET) : 6. desember 2021 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | A (advokat Anne-Gry Rønning-Aaby), Fagforbundet (partshjelper) (advokat Børge Benum) mot Helse Stavanger HF (advokat Tarjei Thorkildsen) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2021 | | Omfang: | 13 sider | | Emneord: | Høyesterettsdom / Oppsigelser / Taushetsplikt | | Stikkord: | Arbeidsmiljøloven - AML (2005) § 15-7 / Helsepersonelloven (1999) § 21 a / HR-2021-2389-A (Snokedommen) | | Note: | Sivil sak, anke over dom.
| | Innhold: | Dommere: Skoghøy, Indreberg, Noer, Falch, Sæther
En 43 år gammel helsefagarbeider ble oppsagt fra sin stilling fordi hun uten tjenstlig behov hadde gjort seg kjent med journalene til en pasient i strid med helsepersonelloven § 21 a. Helsefagarbeideren hadde et konfliktfylt forhold til pasienten, og utvekslet sms-er med henne etter at lovbruddet ble oppdaget. Arbeidstakeren mente det ikke var grunnlag for oppsigelse, og brakte saken inn for domstolene.
Helsetilsynet ila helsefagarbeideren en advarsel som følge av bruddet på § 21 a. Dette reiste spørsmål om hvilken betydning et tilsynsvedtak har i en arbeidsrettslig vurdering av hvilke konsekvenser lovbruddet skal ha for arbeidsforholdet.
Høyesterett kom til at oppsigelsen oppfylte kravene i arbeidsmiljøloven § 15-7 første ledd. Bruddet på helsepersonelloven § 21 a var alvorlig fordi den som har behov for helsetjenester skal kunne gjøre det i trygg forvissning om at ikke andre enn dem som har et tjenstlig behov får tilgang til helseopplysningene om seg. Det er nødvendig for å sikre at pasientene gir fullstendige opplysninger om sin helsetilstand, og dermed kan få riktig medisinsk behandling. At det var en konfliktfylt relasjon mellom helsefagarbeideren og pasienten, og at det ble utvekslet sms-er mellom dem i etterkant av lovbruddet, gjorde pliktbruddet mer graverende. I sum forelå det en legitim og tungtveiende grunn til oppsigelse, og en avveining av arbeidstakerens og arbeidsgiverens interesser ledet ikke til at oppsigelsen var uforholdsmessig.
Om forholdet mellom tilsynsvedtaket og den arbeidsrettslige prosessen uttalte Høyesterett at arbeidsgiverens og Helsetilsynets oppfølgning av brudd på helsepersonelloven skjer uavhengig av hverandre. Tilsynsvedtaket utgjør ikke noen sentral premiss for den arbeidsrettslige vurderingen, og arbeidsgiveren har ikke plikt til å avvente utfallet av en eventuell tilsynsprosess før man beslutter og iverksetter arbeidsrettslige reaksjoner. Et vedtak fra Helsetilsynet er likevel ikke uten relevans i vurderingen av om det er grunnlag for oppsigelse som følge av brudd på helsepersonelloven. Slike vedtak kan gi en viss veiledning om alvoret i pliktbruddet, bedømt ut fra de hensyn tilsynsvirksomheten ivaretar.
Dommen gir veiledning om når brudd på helsepersonelloven § 21 a kan gi grunnlag for oppsigelse, og om forholdet mellom Helsetilsynets vedtak og arbeidsgiverens vurdering av om lovbruddet skal få følger for arbeidsforholdet.
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|