| Tittel: | Personens beste i sak om voksenadopsjon - (2021/520) : 26. november 2021 uttalte Sivilombudet | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Sivilombudet | | Utgitt: | Oslo : Sivilombudet, 2021 | | Omfang: | 8 sider | | Emneord: | Adopsjon / Sivilombudet / Uttalelser | | Stikkord: | Adopsjonsloven (2017) § 16 / SOM-2021-520 | | Note: |
| | Innhold: | Saken gjelder Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdirs) avgjørelse i en sak om adopsjon av en person som har fylt 18 år (voksenadopsjon). Bufdir avslo klagerens søknad om å adoptere stedatteren på 39 år fordi det ikke kunne legges til grunn som klart sannsynlig at adopsjon ville bli til beste for stedatteren, jf. adopsjonsloven § 16 første ledd første punktum. I vedtaket la Bufdir avgjørende vekt på at stedatteren hadde hatt kontakt med sin biologiske far frem til hans død, da hun var tolv år.
Sivilombudet mener Bufdirs utgangspunkt for vurderingen i denne saken er feil. Det kan ikke legges til grunn at voksne generelt «ikke har behov for en ny rettslig familietilknytning» og at voksne «ikke har behov for å bli adoptert».
Forholdet stedatteren hadde til sin avdøde far, og familierelasjonen til hennes opprinnelige slekt, er tillagt større vekt enn det er rettslig grunnlag for i vurderingen av om adopsjon vil bli «til beste for personen», jf. adopsjonsloven § 16 første ledd første punktum. Tilknytningen mellom klageren og stedatteren og stedatterens eget syn på hva som vil bli til hennes beste er tillagt for liten vekt.
Ombudet ber Bufdir behandle saken på nytt.
(Sivilombudets sammendrag) |
|
|