| Tittel: | Passive innmeldte: Om hjemmesitterne ved sametingsvalg | | Ansvar: | Johannes Bergh, Jo Saglie | | Forfatter: | Bergh, Johannes  / Saglie, Jo | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Cappelen Damm Akademisk, 2021 | | Omfang: | S. 165-179 | | ISBN/ISSN: | 9788202727352 | | Emneord: | Politikere / Politikk / Samerett / Sametinget / Valg | | Stikkord: | Sameloven (1987) | | Note: | Kapittel 6.
Open access: Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.
| | Innhold: | Abstract:
The 2017 Sámi parliamentary elections saw an increase in turnout (measured in percent) for the first time since 2005. Although voter registration had increased, the number of votes increased even more. However, considering that one must register in the electoral roll to vote, 30 percent non-voters is a significant proportion. In this chapter, we use the voter survey to describe the non-voters. Regarding institutional factors, the analyses confirm the findings in Owren’s chapter: Although most of the electorate did not find it difficult to vote in the Sámi parliamentary elections, the exception was non-voters living in municipalities where only advance voting is allowed. Regarding individual factors, political resources matter. People with less education were especially overrepresented among the non-voters. Motivation is also important, and the non-voters were naturally less interested in politics in general and Sámi politics in particular. Those who joined the electoral roll to influence Sámi politics were seldom non-voters. On the other hand, those who signed up to express their Sámi identity were almost equally represented among the voters and non-voters. Although an instrumental motive for registration leads to high turnout, an expressive motive does not hinder electoral participation. We also find that non-voters to a lesser extent felt that their voice mattered or that there were political alternatives that represented their views. On the other hand, voters and non-voters did not differ substantially regarding perceived political differences between the parties and lists.
Keywords: Sámi elections, turnout, non-voters, political resources, political motivation | | Del av verk: | Sametingsvalg | | Forlagets omtale: |
Denne boka er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.
Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.
Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man - i motsetning til andre valg i Norge - aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme - bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene.
Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive.
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen® |
|
|