| Tittel: | Mediebruk og medietillit | | Ansvar: | Eva Josefsen, Eli Skogerbø | | Forfatter: | Josefsen, Eva  / Skogerbø, Eli | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Cappelen Damm Akademisk, 2021 | | Omfang: | S. 205-226 | | ISBN/ISSN: | 9788202727352 | | Emneord: | Medierett / Politikere / Politikk / Samer / Samerett / Sametinget / Sosiale medier / Valg | | Stikkord: | Sameloven (1987) | | Note: | Kapittel 8.
Open access: Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.
| | Innhold: | Abstract:
To evaluate issues and party positions in the Sámi parliamentary elections, voters are dependent on information about political alternatives. Based on The 2017 Sámi Parliamentary Election Study, this chapter examines Sámi voters’ use of various information sources, how this use has changed over time, conditions that explain differences in use between voter groups, and whether voters have confidence in these information sources. An important finding is that the position of traditional news media has deteriorated between 2009 and 2017, while social arenas and social media’s position are increasing. This may indicate that the conditions for a joint Sámi public sphere are being weakened. The development can, however, be labeled as a hybridization where the Sámi public sphere has become increasingly diverse. We do not have data to determine whether this development will have a positive or a negative effect on Sámi democracy. Another significant finding is that Sámi speakers perceive most information sources as more important than those with less knowledge of Sámi language do. This applies to both Sámi-language and Norwegian-language media. However, the pattern is different regarding trust, where those who have Sámi language skills tend to have lower trust in traditional Norwegian-language media, compared with those who have weaker Sámi language skills.
Keywords: information sources, news media, social media, Sámi Parliament, election, Sámi language, trust | | Del av verk: | Sametingsvalg | | Forlagets omtale: |
Denne boka er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no. Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging. Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene. Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive.
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen® |
|
|