Rettsinfo
  • Portal
  • Søk
    v
  • Min konto
  • Logg på
  • Marcdata
  • RIS
  • Referanse
Tittel:Pålegg om retting og tvangsmulkt som følge av veitiltak i LNF-område - HR-2022-234-A, (sak nr. 21-072017SIV-HRET) : 27. januar 2022 avsa Høyesterett dom
Ansvar:A, B (advokat Hugo Pedersen Matre) mot Staten v/Kommunal- og distriktsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Anne Dalheim Jacobsen)
Materialtype:Dom
Signatur:Høyesterett
Utgitt:Oslo : Høyesterett, 2022
Omfang:11 sider
Emneord:Høyesterettsdom / Veibygging
Stikkord:Byggesaksforskriften (SAK 10) (2010) § 4-3 / HR-2022-234-A / Landbruksveiforskriften (2015) § 1-3 / Plan- og bygningsloven (2008) § 20-6 / Plan- og bygningsloven (2008) § 32-3 / Plan- og bygningsloven (2008) § 32-5 / Plan- og bygningsloven (2008) Kap 32
Note:Sivil sak, anke over dom.
Innhold:Dommere: Matheson, Falkanger, Arntzen, Falch, Sæther

Høyesterett kom til at Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) traff et gyldig vedtak da to grunneiere ble pålagt å foreta retting og betale tvangsmulkt fordi de uten tillatelse hadde anlagt vei i et LNF-område.

A ervervet en landbrukseiendom i 2015 og ville satse på hestedrift og sauehold. Sammen med eieren av naboeiendommen anla hun vei på til sammen 750 meter over eiendommene, uten at det ble søkt om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Kommunen og Fylkesmannen kom til at veitiltaket var søknadspliktig etter denne loven, og traff vedtak om sanksjoner etter kapittel 32.

Spørsmålet i saken var om plan- og bygningsloven hjemlet et slikt vedtak, gitt at veitiltaket også var regulert av landbrukslovgivningen. De to regelsettene er samordnet i plan- og bygningsloven § 20-6 og byggesaksforskriften § 4-3, slik at det på nærmere vilkår er gjort unntak fra søknadsplikten etter plan- og bygningsloven. Høyesterett kom til at unntaket kun gjelder dersom det er gitt tillatelse til veitiltaket etter landbruksforskriften, hvilket ikke var tilfelle i saken her. Det er ikke tilstrekkelig at veitiltaket er regulert i annen lovgivning enn plan- og bygningsloven. Veitiltaket var følgelig i strid med plan- og bygningsloven, og kunne sanksjoneres etter kapittel 32.

Avgjørelsen gir veiledning om hva som skal til for at særlovgivning trer i stedet for søknadsplikt etter plan- og bygningsloven ved tiltak knyttet til fast eiendom.

(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.)

Vedlegg:- Rettsinfo.no