| Tittel: | Utmåling av omsorgsstønad – forsvarlighetskravet - (2021/166) : 28. januar 2022 uttalte Sivilombudet |
| Materialtype: | Dom |
| Signatur: | Sivilombudet |
| Utgitt: | Oslo : Sivilombudet, 2022 |
| Omfang: | 10 sider |
| Emneord: | Helsetjenester / Omsorgstjenester / Sivilombudet / Uttalelser |
| Stikkord: | Helse- og omsorgstjenesteloven (2011) § 3-6 / Helse- og omsorgstjenesteloven (2011) § 4-1 / Pasient- og brukerrettighetsloven (1999) § 2-1 / SOM-2021-166 |
| Note: |
|
| Innhold: | Saken gjelder Statsforvalteren i Vestlands avgjørelse om utmåling av omsorgsstønad, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nr. 3. Klagerens ektefelle var avhengig av tett oppfølging hele døgnet og hadde rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a annet ledd. Både klageren og ektefellen mottok også andre helse- og omsorgstjenester fra kommunen.
Ombudet mente at det i en klagesak som gjelder omfang av omsorgsstønad må vurderes om tjenestetilbudet – som helhet – er på et forsvarlig nivå, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Det fremgikk ikke av Statsforvalterens avgjørelse at de hadde foretatt en slik vurdering. Om tjenestetilbudet har et forsvarlig omfang og oppfyller minstekravet til nødvendige helse- og omsorgstjenester hører til rettsanvendelsen. Dette kan – og skal – Statsforvalteren prøve fullt ut. Omfanget av tilbudet utover et forsvarlig minstenivå, hører derimot til kommunens frie skjønn.
Ombudet mente videre at det var begrunnet tvil om saken var tilstrekkelig opplyst og bygget på riktig faktum. Det var ikke konkretisert hva slags og hvor mange timer særlig tyngende omsorgsarbeid klageren ytet per dag/uke basert på ektefellens hjelpebehov.
På denne bakgrunn ba ombudet Statsforvalteren behandle saken på nytt.
(Sivilombudets sammendrag)
Nøkkelord: Omsorgsstønad |