| Tittel: | Regler om innreisekarantene fra Sverige var lovlige - HR-2022-718-A, (sak nr. 21-136017SIV-HRET) : 6. april 2022 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | A, B, C, D, E, F (advokat Hans Petter Graver) mot Staten v/Helse- og omsorgsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Ida Thue) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2022 | | Omfang: | 26 sider | | Emneord: | EØS / Høyesterettsdom / Karantene / Menneskerettigheter | | Stikkord: | Covid-forskriften (2020) § 4 / Covid-forskriften (2020) § 5 / EMK - Artikkel 8 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / Grunnloven § 102 / HR-2022-718-A (Hyttesøksmålet) / Smittevernloven (1994) § 1-5 / Smittevernloven (1994) § 4-3 | | Geografiske emneord: | Sverige | | Note: | Sivil sak, anke over dom.
| | Innhold: | Saken gjaldt reglene om innreisekarantene som følge av covid-19-pandemien, slik de gjaldt fra mars 2020 til juni 2021. Søksmålet var reist av personer bosatt i Norge som eier fritidseiendommer i Sverige. I hele denne perioden var hovedregelen at det måtte gjennomføres karantene i 7 dager eller mer ved innreise fra utlandet til Norge. For hytteeierne gjaldt det et begrenset unntak ved reise for å utføre strengt nødvendig vedlikehold og tilsyn uten overnatting. Hytteeierne påsto at det skulle vært gjort mer omfattende unntak for dem så lenge de unngikk kollektivtransport og ikke hadde nærkontakter i Sverige. Hytteeiernes syn var at karanteneplikten manglet hjemmel i smittevernloven og dessuten var i strid med menneskerettighetene og EØS-avtalen.
Høyesterett så det som klart at det fra starten av pandemien var godt begrunnet med færrest mulig unntak fra reglene om innreisekarantene. Spørsmålet var om det på senere stadier skulle ha vært innført unntaksregler slik hytteeierne krevde. Høsten 2020 erkjente myndighetene at smitterisikoen var liten forutsatt at fastsatte krav ble overholdt. Høyesterett kom til at staten likevel kunne legge vekt på risikoen for manglende etterlevelse.
Høyesterett slo fast at tiltakene grep inn i retten til respekt for hjemmet etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Tiltakene grep også inn i retten til fri kapitalbevegelse etter EØS-avtalen. Disse rettighetene var likevel ikke krenket, fordi inngrepene var berettigede. Dette gjaldt selv om myndighetene ikke uttrykkelig hadde drøftet forholdet til Grunnloven, EMK og EØS-avtalen da tiltakene ble iverksatt.
Høyesterett fastslo også at det var et reelt behov for å få prøvd saken, selv om karantenereglene ikke lenger gjelder. Saken reiser prinsipielle spørsmål og avgjørelsen inneholder en bred redegjørelse for de kravene som må stilles for iverksettelse av smitteverntiltak som griper inn i grunnleggende rettigheter.
Rettsområde: Smittevernloven § 1-5. Menneskerettigheter. EØS.
Nøkkelavsnitt: 104-106, 117-129, 139-145
Dommere: Skoghøy, Bull, Ringnes, Arntzen, Bergh
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |
|
|